Materielle goder.

Har du noen gang opplevd å dagdrømme om all verdens materielle goder, gjerne akkurat når økonomien er som skralest? Jeg minnes en tid der ukelønna var på 12 kr.(hvorfor akkurat denne summen aner jeg faktisk ikke), hvorav 100% var øremerket lørdagsgodt. Et vel av feberfantasier om alle verdens ting jeg skulle kjøpe om jeg bare vant i lotto. Det er vel ikke til å stikke under stol at om så skjedde, så ville summen av alle de bilene og husene jeg har lovet bort til venner og familie overstige all verdens lottogevinster. Du må ikke tro at dette er noe jeg har sluttet å tenke på. Tvertimot har omfanget av planene for en eventuell gevinst kommet helt ut av kontroll. Men i lys av de senere ukers avisoppslag har jeg kokt det ned til tre alternativer;

- Gjøre som Røkke og gi halvparten til humanitært arbeid slik at jeg kommer på God Morgen Norge og blir hyllet av statsministeren.

- Gjøre som Idar Vollvik og investere 200 000 i aksjer hver eneste dag helt til jeg ikke har mer igjen, til tross for det åpenbare faktum at jeg ikke kan noe som helst om dette.

- Kjøpe Island og taue det ned til møre, slik at Hurtigruta kan, og må, forlenge sin tur til Kirkenes med en tur innom Reykjavík, Isafjördur og Akureyri


Slike tanker kverner oftest rundt i hodet når jeg sitter på trikken. Når du er i en slik tankeverden skal du naturligvis ikke reise deg opp for å gå av før du absolutt må. En slik uoppmerksomhet har for meg ført til en rekke uheldige møter med trikkegulvet. Etter å ha bodd i Oslo i to år har jeg imidlertid utviklet en teknikk for å unngå disse møtene. Logisk sans er i utgangspunktet alt du trenger for å lære deg denne teknikken, men det er mange hindringer på vei til mestring. I tillegg til å vurdere svingens "krapphet" og trikkens fart gjennom svingen må du selvsagt ta høyde for at trikken av en eller annen grunn bråstopper. Du må også være obs på om din aktuelle trikkefører er en typisk "rykk-og-napp"-kjører, eller "kenguru-elektrisitet" som jeg liker å kalle det. Cluet her er å stå sidelengs som om du kjører snowboard, med stor avstand mellom føttene for å unngå fall ved bråstopp. Spørs om ikke dette til syvende og sist ser like dumt ut som å la seg falle..

Å holde seg fast er forresten for pyser..

jeg finnes, altså har jeg fantes

I det store og det hele synes jeg norsk grammatikk er drita kjedelig. (Og da snakker mener jeg i en læringssituasjon) Men helt siden jeg var liten gutt (det har jeg vel egentlig alltid vært) har jeg hatt problemer med å bøye verbet "å finnes" i perfektum. I barndommen varierte det stort sett mellom "har funtes" og "har funnest", som senere ble til "har fantes". Jeg bestemte meg for å rådføre meg med Per Egil;

Fra: ingvarth@online.no [mailto:ingvarth@online.no]
Sendt: 26. april 2009 21:12
Til: Hegge, Per Egil
Emne: Spørsmål til eksperten(e)

Det finnes en gruppe verb i norsk grammatikk som får problemer når de skal bøyes i perfektum partisipp. Jeg snakker om verbene å synes, å trives, å skilles, å lykkes, å møtes å snakkes, å sees, å finnes, å skyldes. Her om dagen kom jeg over en nettside som hadde utelatt de fire sistnevnte verb fra perfektumsbøying, mens alle de andre perfektumsbøyningene var identiske med sine respektive preteritumsbøyinger. Til dette har jeg to spørsmål; Hvorfor er disse verbene utelatt? Og er tilfellet av identisk bøyning i preteritum og perfektum en svakhet som alltid har eksistert? Finnes det et navn for denne type verb? Så har jeg til slutt et spørsmål som angår imperativ. Jeg vet at det er valgfritt å benytte e-endingen i imperativ når en bøyer verb som slutter på -dle og -kle (eks.; sykl(e). Men jeg er likevel nysgjerrig på hvordan du pleier å bruke det.

Fra: per.egil.hegge@aftenposten.no
Sendt:26. apríl 2009 22:55:41 GMT+02:00
Til: ingvarth@online.no
Emne: Spørsmål til eksperten(e)

Takk for interessante spørsmål. Dette er refleksive verb. Noen av dem er det litt vanskelig å bruke i perfektum partisipp, og det er vel derfor de er utelatt. Å finnes har ikke noe perfektum partisipp – ”har fantes” lyder ikke særlig bra, har såes eller har settes heller ikke.
Vennlig hilsen
Per Egil Hegge

Det finnes altså ingen perfektumsform for det refleksive verbet "å finnes". Høvding Hegge har altså knust alle mine drømmer og håp og slått fast at ingen av de tre mulighetene jeg kom opp med i løpet av oppveksten holdt mål.

Hver gang jeg lanserte dette problemet for "de voksne" smalt det som regel eplekjekt tilbake; "har eksistert". Selv om denne formen nå er mitt tilsynelatende eneste alternativ, er jeg fristet til å boikotte den..

Best of Nav

viking stadion før kamp

Viking stadion før kamp mot fredrikstad.

posten skal ikke frem

Driver og søker sommerjobb for tiden og støtte plutselig borti denne.. Begynner å ane hvorfor ting tar så lang tid med posten for tida..
-----------
VEELDIG MORSOMT DA!?

Musikklån

I hip hop-industrien gjelder samme regel som i Blåfjell; En låner og gir noe tilbake. Noen ganger kan en høre det bedre enn andre. Da jeg tok opp Dilated Peoples-albumet 'Expansion Team' opp til gjenhør, la jeg merke til noe da jeg hørte denne:



Rent musikalsk beatår beaten av to deler; Det første er en kromatisk nedgang vi finner i tallrike hip hop-låter, blant annet i denne Gang Starr-klassikeren fra 1994;



Det andre er pianotemaet som vi finner blant annet hos Dr. Dre;



Om denne låningen er bevisst fra Dilated Peoples side vet jeg ikke, men det er nå en gang sånn hip hop-miljøet fungerer. Ikke at det hindrer folk utenfra å hente inspirasjon fra genren;

Still Ray

Helt propell.

Floro Airport @ Sundown.

Statistikk er trivelig

Det ligger mye juicy statistikk bak oppgjørene mellom Chelsea og Liverpool. Det er vel ingen tvil om at sølvpusserstaben på Anfield er av en meget betydeligere størrelse enn den er på Stamford bridge. Men visste du at da Chelsea - som første engelske lag - debuterte i Europacupsammenheng i 1955, og at Liverpool på dette tidspunkt befant seg på nest øverste nivå i det engelske ligasystemet; Divison Two?

Tallet 50 står sentralt om vi tar utgangspunkt i kvalifiseringen til det som den gang het European Cup;

Det var nemlig i det 50ende året av klubbens eksistens at det første ligamesterskapet kunne feires. Og etter at Chelsea kvalifiserte seg til en annen UEFA-turnering - the Inter-Cities Fairs Cup - tre år senere, skulle det gå 50 år til neste ligamesterskap. Her har scouserne som sagt en langt mer begivenhetsrik historie å skilte med. Men nå er Benitez' mannskap i en situasjon hvor de må score 3 eller flere ganger. På i alt 75 møter mellom lagene ved Fulham Road har dette skjedd bare fem ganger;

1951/52 1-3
1963/64 1-3
1974/75 0-3
1986/87 3-3
1989/90 2-5

En artig tanke..
..er at dommerlaget UEFA har plukket ut til disse to oppgjørene er spanjoler. Et merkelig valg om vi tar Liverpools startoppstilling i betraktning, som ikke har mindre enn 5 spanjoler i startelleveren sin. Om dette kom Xabi Alonso og Liverpool til gode i etterkant av situasjonen som ga John Terry gult kort fra forrige match - slik Chelseafc.com hevder - vites ikke. Men dog..

Statistikken er pro Chelsea, og det er også favorittstempelet for en gangs skyld. Ingen har tidligere overlistet de røde på Anfield med de sifre som the Blues gjorde i forrige uke i Europacupsammenheng.

Sannsynlig resultat Chelsea 2 - 1 Liverpool

lokal oppvarming

Bremangerpåska er til ende, og jeg gidder ikke en gang begynne på et referat. Hadde ikke fått med halvparten av høydepunktene allikevel. Føler likevel for å dele denne sammenligningen av (hhv) årets kontra fjorårets påske. Så til dere som rakker ned på den globale oppvarmingen som det nye, store samfunnsproblemet; dere har ikke vært i Bremanger;

Langfredag

Tölzer Knabenchor, Concentus Musicus Wien og Nikolaus Harnoncourt

Gerhard Schmidt-Gaden Dom; Graz, Østerrike 1985

Typisk at jeg må bite dette i meg siden, men..

Ca. midt mellom måløy og oldeide.

Via Media

For dere som gikk glipp av Ensemble 96s siste konsert, legger jeg her ut opptak av Torbjørn Dyruds "Via Media" fra Ris kirke 14/3. Verket er skrevet i 2001, og teksten er fra et dikt av Karin Boye.

Via Media

Jag bad en gång om glädje utan gränser,
jag bad en gång om sorg, som rymden ändlös.
Mon blygsamheten växer till med åren?

Skön, skön är glädjen, skön är också sorgen.
Men skönast är att stå på smärtans valplats
med stillad håg och se, att solen lyser.

En medblogger har følgende bakgrunnshistorie om diktet;
Dette diktet publiserte Karin Boye i samlingen ’Moln’ som kom ut i 1922. Smerten overmannet henne likevel i 1940. Tynget blant annet av nazismens frammarsj i Europa, og av personlig sorg og savn fordi en kjær venninne var dødssyk av kreft, gikk hun ut på tur. Hun brakte med seg vann og sovepiller og la seg til å sove. Aprilnatten var kald, og hun ble funnet et par dager senere, ihjelfrosset.

Vestlandsferie

Tirsdag er det, i år som i fjor, duket for påskeferie på Hauge i Bremanger. Men hva vet vi egentlig om denne kommunen? Denne flotte informasjonsfilmen gir deg svaret. Gotta love the heismusikk!

please, PLEAASE!!

My continuous search for interesting hip hop blogs has shown that this is exactly what the internet is in major lack of. But yesterday, i found this very wideranging blog site called Digital Meltdown. As i was searching through the site's articles on hip hop, the following video suddenly caught my attention;



In the opening lines of his article in connection with this video, author Zer0_II" states the following:

"I was considering starting another blog to feature musical content that I wouldn't otherwise post on this blog, such as music videos. I may still go through with that plan, but since I've been using the myspace profile that I created for that purpose, I'm going to go ahead and postpone that plan for the moment. However I've decided that it's time to offer a bit of variety on this blog, and I think the best way to do that would be to offer the occasional video. So starting now, I'll be posting the best videos that I've recently discovered each week. I hope that you will enjoy my selections. You can find more on the Digital Meltd0wn MySpace blog. This week's Video of the Week is Paul Dateh & Inka One performing what is simply titled "Hip Hop Violin".

After reading the whole article, i went to musician Paul Dateh's website to listen to the record played in this video. Because i just had to confirm that this sounded as bad in full quality.

The violin traditions and the "contextual rules" that this instrument relies upon, has been challenged in many other, and often original, contexts. The use of the violin as an element in pop, rock and even heavy metal songs has in many cases proved successful, and they are all genres that fits this sound well. This video, however, is as far as i know one of the best examples of the reason why the violin should never EVER be included in a hip hop song again.

For me to like when a violin player hits the high notes would require a really good artist. Paul Dateh is good, but he isn't great. Now, the sound of the violin itself isn't alone what makes me wanna cry. It's a clear abuse of one of the most beloved effects in the history rock and heavy metal music; heavy distortion. This is a crime against the fine art of hip hop and, of course, absolutely non-suitable for violins. This especially becomes evident in the end of this video, when Dateh covers the Gnarls Barkley hit "Crazy". The distortion here emphasizes exactly what i think is so disturbing about the sound of the high tones from the violin, when played by someone not-so-good. If you are in lack of speakers to hear this sample; picture a fork scratching hard against a porcelain plate x 10.

So, byZer0_II, what i wanna know at this point is obviously; exactly which part of this do you regard as good?

Ukens playlist

1. Gwen Stefani - Don't Get It Twisted (The Sweet Escape)
Få av dagens popprinsesser (udefinerbart begrept) kan skilte med det samme trøkket i beatene sine som Gwen. Introen til denne låten har en helt enesteånde oppbygning. Kan høres (i litt dårlig kvalitet) her; http://www.youtube.com/watch?v=Yo2VdxvEsf4&feature=PlayList&p=554D1EEFEE03C065&playnext=1&playnext_from=PL&index=34

2. Olivier Messiaen - La Nativité du Seigneur (1935)
Det sies at dette verket, sammensatt av i alt 9 orgelmeditasjoner, var testamentet til komponistens kristne tro. Den siste av disse heter Dieu Parmi Nous og betyr på engelsk God Among Us. Verket står for meg igjen som noe av det desidert kuleste han har skrevet for orgel.
Kan(MÅ!) høres her: http://www.youtube.com/watch?v=1fwU2nGsP2o

3. Raphael Saadiq - Grown Folks
Saadiqs siste tilskudd på platestammen, "The Way I See It", har virkelig fanget internasjonal oppmerksomhet. Men vi må ikke glemme at 42-åringen har meget sterke soloplater i "Instant Vintage" og "as Ray Ray". "Grown Folks" er etter min mening sistnevnte albums sterkeste låt. Løp og kjøp!

4. Wibutee - Aalo
Den beste låten fra den foreløpige siste platen i rekken til Rune Brøndbo og co. Albumet er også virkelig verdt å få med seg i sin helhet. Besøk http://www.wibutee.net/

5. Nas - Y'All My Niggas (Untitled)
Jesse Jackson gikk ut mot albumets originaltittel "Nigger". Nas svarte med å kalle Jackson for utdatert og mente at han og alle de nadre kritikerne hadde misforstått vestkystrapperens intensjon med tittelen. Det hele endte med et navnløst album fordi Nas mente at tittelen ikke kunne erstattes. Likevel får han frem noe av det budskapet han ønsket å gi med tittelen i denne låta.

"We use the word everyday
Now we don't know the capacity of this word
Are we headed for conflict or not?
Because we did not break down the capacity
Of the same what
Brothers and sisters, this is why we hung up the consciousness
We've been taught wrong"

Dirty tricks

Hver gang jeg krysser Johanne Dybwads plass på vei til t-banen passerer jeg 4-5 utenlandske tiggere. Men det var først i dag - da jeg så hvordan en av dem tuslet rundt i sine splitter nye Nike sneakers, tagg med den ene hånden og snakket i mobiltelefon med den andre - at jeg seriøst begynte å tenke på hvor gode "selgere" de er. Gå-på-krykke-og-skjelve-i-hele-kroppen-for-så-og-forsvinne-rundt-hjørnet-og-gå-oppreist-trikset er et sleipt, men etterhvert velkjent, triks blant alle givere. Så da får de finne på noe annet.

Og hva gjør de da? Jo, de kjøper seg et trekkspill og stiller seg opp på t-banen, i parken og ikke minst - nei, faktisk kanskje aller mest - på Blindern. I all slags vær står de og trekker og drar til glede for hele folket. Noen av dem er flinkere enn andre. Aller best er kanskje han som står ved inngangsporten til studenthjemmet. Mens kollegene i sentrum og spiller den samme feiende flotte - og akk, så harmoniske - valsen, vet han så altfor godt at musikkviterne utgjør en ikke helt ubetydelig andel av menneskene som passerer ham på vei fra t-banen til Campus. Derfor skaper han sin egne dodekafoniske versjon av sjømannsvalsen i beste Fartein Valen ånd. En helt spesiell lytteropplevelse som tilfører humør i hverdagen.

Det finnes sikkert fler mennesker i denne verden som har en bukse hvis bakside i sin helhet er dekket av påskriften D&G. Men av dem som har det, så er vel han jeg nå skal snakke om ganske alene om i tillegg å spille trekkspill for penger på t-banestrekningen Majorstuen-Nationaltheatret. Han er en slu rev, og venter gjerne med å spille til dørene er gått igjen og det ikke finnes noen mulighet til å unnslippe. Dette er nok likevel et triks han har plukket opp fra billettkontrollørene. Konseptet er uansett veldig enkelt; han spiller i ett minutt før han flyr rundt og samler inn penger for at passasjerene skal få slippe å høre ham spille enda mer.

Dette er likevel ingenting i mot selve kongen av slue triks. Vedkommende opererer langs Karl Johan, og da helst i det området der restaurantene med uteservering er som tettest. Hvem kan si til de søte, lodne labbene som pent og pyntelig stikker den nedslitte Narvesen-koppen i ansiktet på en at "Nei, du fortjener ingen slant"? Jeg bare lurer.

foto: STEIN J BJØRGE