gjett hvor.

Supposed Former Infatuation Junkie

Mulig det er varmen, men jeg syntes jeg fant spor av Björks stemme i denne låta:



hittil har ingen vært enige..

GIGApacks

De er ofte grunnen til at 100 000-vis av nordmenn drar på pilegrimsreise til nordby og strömstad hvert år. Jeg snakker om gigapacks. Øl, brus, hundefór, oppvaskmiddel, vaskemiddel, røyk; de er alle varer som kommer i gigapacks. Og verst av alt; de er farlige. Akkurat som den innfelte gigapacken med tacokrydder. Godt krydder på tacokjøttet resten av livet for 110 kroner - SVENSKE kroner.

Egentlig skulle vi jo bare ha hundefór, hundebur, hundebånd, hundegodteri, hundetannbørste, hundetannkrem, allergikrem, kyllingfilet, hamburgere, bacon, brus, godteri, kaffe, frukt og grønt. Selvsagt ble denne handlelisten raskt forlenget med det dobbelte på grunn av en rekke "nødvendige" impulskjøp. Men en kommer jo alltid til et punkt hvor det faktisk går opp for en at det lønner seg å kjøpe alle gigavarene i hele gigabutikken i stedet for å betale gigapriser for de samme varene hjemme, men at dette dessverre ikke går. Det er faktisk begrensa hva en får plass til i en Citroen C4. Jeg tror jeg kom til dette punktet idet jeg plukket opp 7,2 kilo med OMO White. Greit nok at det lønner seg, men da må du først ha en leilighet der det er mulig å få slikt innafor dørstokken..

Resirkulerbar pop

Det var to ting jeg var helt sikker på da jeg i går leste at MJ var lagt inn på UCLA Medical Centre med hjertestans. For det første var jeg sikker på at samtlige statusfelter på facebook ville handle om én ting dersom han av en eller annen utenkelig grunn skulle komme til å gå bort. For det annet var jeg helt sikker på at selv om 98% av disse statusfeltene ville uttrykke sorg og savn, ville det fortsatt være 2% som følte en trang til å slå de samme gamle vitsene som i sin helhet er basert på medieskapte historier. Faktum er at de eneste historiene om Michael Jackson som vi vet er 100% sanne, er de historiene han selv fortalte gjennom musikken sin. Når vi så oppsummerer popkongens korte liv, er dette også det eneste sikre vi har å forholde oss til.

Jackson hadde en utenomjordisk sans for det genialt enkle, som i Billie Jean:



Hele låta er basert på en basslinje og synth-akkorder som sammen danner et usannsynlig enkelt tema;



I kombinasjon med unik kroppsbeherskelse, en nærmest uforklarlig stemmekvalitet med en fantastisk "edge" og en helt spesiell musikalsk sans forvandlet han dette enkle temaet til ren kunst. Og slik var det i grunnen med det meste som Michael Jackson tok i. En beint fram genial mann med et 100% udødelig musikalsk repertoar.

Aker Brygge

I dag var Ragnhild og jeg innom Ica på Aker Brygge. Det er slikt som er greit å gjøre fra tid til annen bare for en gang i blant å bekrefte fordommene sine mot dem som bor der. Og sannelig; foran oss i køen står det ei eldre dame som bestemmer seg for å sette sluttstrek på handlelisten med to Dunhill Menthol. Kassadamen kommer først i skade for å strekke seg etter en vanlig Dunhill, og deretter slo hun inn 200 kr. selv om damen betalte med en 500-lapp. Hun mente at det måtte bli feil i kassen, og ga seg ikke før hun hadde gjort det klart at dette var det verste hun noensinne hun hadde opplevd. Deretter snudde hun seg mot Ragnhild på jakt etter empati, men sorry Mac!

Jeg anslår at denne damen var rundt 70 år. Det betyr i såfall at selv om hun er gammel nok til å huske 2. verdenskrig, og at hun var i live da Anders Langes parti (tidl. FRP) første gang kom på stortinget i 1973, så står dette likevel frem som det verste hun noensinne har opplevd. Hva har man da bedrevet gjennom 70 år? Går det an å leve i 70 år og aldri ha møtt på mennesker som gjør feil, hverken blant familie eller i øvrige sosiale sammenhenger? Uansett har det resultert i at hun er det kanskje minst feilfrie mennesket jeg noensinne har støtt på. Og foruten gullskoene var hun ulastelig antrukket i Jean Paul fra topp til tå, og bekreftet dermed alle fordommer som bekreftes kan.

norske og islandske mænd

I fri kunstnerisk utfoldelse

Frisk luft

De aller, aller skarpeste av dere har sikkert merket at musikkfaglig innhold på denne bloggen har avtatt drastisk i det siste. Dette skyldes den totale utladningen det er å bedrive eksamensskippertak i en måned i strekk. Etter slike strabaser orker jeg ikke en gang tanken på å forholde meg kritisk til musikk. Dette har blant annet ført til at jeg ikke lenger orker å "skippe forbi" dersom f.eks. U2 skulle dukke opp når jeg har ipoden på Shuffle. Det er også den direkte grunnen til at "Ukens playlist" og andre mer eller mindre faste spalter/poster ikke har sett dagens lys på en stund.

Nå er det derimot sommer, og da har jeg mye mer lyst til å snakke om sommerferieting; som f.eks. inntak av frisk luft. Siden jeg begynte å jobbe i posten har dagsinntaket økt med flere hundre prosent. I dag toppet det seg da jeg like godt bestemte meg for å sykle til jobb; fra Frogner til Nydalen. Ingen Tour de France, men likefullt en prestasjon med tanke på disse 5(?) kilometrene også utgjorde det totale antallet kilometer jeg har tilbakelagt på sykkel siden august i fjor. Og det skulle bli mer;

Økonomiske faktorer tvang meg til å sykle også til Bærum, og fra Nydalen over Majorstua og til Skøyen var det jo en riktig fin tur! (nedoverbakker) Jeg kan ikke huske at jeg i mine glansdager slet i bortoverbakkene, men dette var altså en del tyngre enn jeg hadde trodd. Dette gjorde at mang en syklist fikk det moro på min bekostning i det de suste forbi på de "tynnhjulede" doningene sine. For er det en ting som er gøy når man er ute og sykler, så er det å sykle forbi en annen syklist. Men disse sportsmennene liker gjerne å understreke hvor mange hakk bedre form de er i enn meg, og dette skal sies; Det er minst like kjipt å bli syklet forbi som det er gøy å sykle forbi. For noen av disse fjolsene av noen mosjonister utkledd i morbide trikoter liker f.eks. å understreke min undergang i oppoverbakker ved å svinge inn foran meg RETT etter at de har kjørt forbi på venstre side fordi de skal ta av til høyre i neste kryss.

Det tok seg imidlertid opp ettersom jeg la turen innom Bekkestua og områdene rundt, eller erke-Bærum, som jeg liker å kalle det, fjernt fra enhver skapmosjonist. Sett under ett en solid femmer. Nå er jeg selvsagt helt utmattet, og jeg ser frem til å høre landskampen på radio (nei, familyn hakke viasat 4!)

Vi (les Ragnhild) har rydda i boden.