Frisk luft

De aller, aller skarpeste av dere har sikkert merket at musikkfaglig innhold på denne bloggen har avtatt drastisk i det siste. Dette skyldes den totale utladningen det er å bedrive eksamensskippertak i en måned i strekk. Etter slike strabaser orker jeg ikke en gang tanken på å forholde meg kritisk til musikk. Dette har blant annet ført til at jeg ikke lenger orker å "skippe forbi" dersom f.eks. U2 skulle dukke opp når jeg har ipoden på Shuffle. Det er også den direkte grunnen til at "Ukens playlist" og andre mer eller mindre faste spalter/poster ikke har sett dagens lys på en stund.

Nå er det derimot sommer, og da har jeg mye mer lyst til å snakke om sommerferieting; som f.eks. inntak av frisk luft. Siden jeg begynte å jobbe i posten har dagsinntaket økt med flere hundre prosent. I dag toppet det seg da jeg like godt bestemte meg for å sykle til jobb; fra Frogner til Nydalen. Ingen Tour de France, men likefullt en prestasjon med tanke på disse 5(?) kilometrene også utgjorde det totale antallet kilometer jeg har tilbakelagt på sykkel siden august i fjor. Og det skulle bli mer;

Økonomiske faktorer tvang meg til å sykle også til Bærum, og fra Nydalen over Majorstua og til Skøyen var det jo en riktig fin tur! (nedoverbakker) Jeg kan ikke huske at jeg i mine glansdager slet i bortoverbakkene, men dette var altså en del tyngre enn jeg hadde trodd. Dette gjorde at mang en syklist fikk det moro på min bekostning i det de suste forbi på de "tynnhjulede" doningene sine. For er det en ting som er gøy når man er ute og sykler, så er det å sykle forbi en annen syklist. Men disse sportsmennene liker gjerne å understreke hvor mange hakk bedre form de er i enn meg, og dette skal sies; Det er minst like kjipt å bli syklet forbi som det er gøy å sykle forbi. For noen av disse fjolsene av noen mosjonister utkledd i morbide trikoter liker f.eks. å understreke min undergang i oppoverbakker ved å svinge inn foran meg RETT etter at de har kjørt forbi på venstre side fordi de skal ta av til høyre i neste kryss.

Det tok seg imidlertid opp ettersom jeg la turen innom Bekkestua og områdene rundt, eller erke-Bærum, som jeg liker å kalle det, fjernt fra enhver skapmosjonist. Sett under ett en solid femmer. Nå er jeg selvsagt helt utmattet, og jeg ser frem til å høre landskampen på radio (nei, familyn hakke viasat 4!)