søndag 30. august 2009
lørdag 29. august 2009
Gloppen camping
Dagen begynte i Stryn og endte på gloppen camping. I mellomtiden dro vi en tur innom klosterøya Selja for å få servert historien om denne av en gal munk og for å se Thorgrim og Ørjan lage Egg & Bacon på primus. Turen gikk for øvrig langsmed nordfjorden før vi etterhvert endte opp i Måløy og Firda Canning der konsert nr. 2 skulle avholdes; en konsert som var den hittil beste til tross for dårlig forhåndsreklame. Og jeg må si at jeg ikke deler lokalavisenes oppfatning om at forhåndsomtale ikke skal inneholde informasjon om konsertsted og konserttid med mindre en betaler annonseavgifter. Vi hadde likevel 19 betalende, noe som betyr 0,67% av hele Måløys befolkning. En tilsvarende oppslutning i oslo skulle tilsvare drøye 3000 tilhørere, og det finnes vel ingen konsertlokaler i hovedstaden som kan skilte med så mye plass.
I morgen er det konsert i gartnerhallen i gloppen i morgen.
Snakkes.
I morgen er det konsert i gartnerhallen i gloppen i morgen.
Snakkes.
lørdag 15. august 2009
Ukeslutt
Himmelen er nær
Premier League er i gang igjen, og Chelsea tok en oppskriftsmessig seier mot Hull. Drogba berget 3 poeng i siste sekund, også det helt oppskriftsmessig. Ingen manager kan tydeligvis ta fra oss å gi bort mål mot ligaens antatt dårligste.
Kjøpefesten er i ferd med å ta av i europeisk fotball, og årets kjøpelag er Manchester City. Og hvis du nå mener at jeg kaster stein i glasshus, så er det i tilfelle veldig små steiner. For det å kjøpe 20 spisser som visstnok er i verdensklasse og en forsvarer betyr ikke umiddelbar suksess. Og det er forsåvidt også grunnen til at jeg tror at City kommer til å forbli en middelhavsfarer i mange sesonger fremover. De åpnet riktignok serien med 2-0-triumf mot Blackburn, uten at kampprestasjonen i seg selv kvalifiserer til karakteristikken 'pangstart', slik Dagbladet så fint beskrev det. Det er jo ikke uvanlig med feilskjær hos de største mediehusene, men det faktum at samme avis, som eneste norske medium, tipper Liverpool som nr. 1 foran United og Chelsea er jo dette i seg selv et rop om hjelp. Vi vet jo for eksempel i dette øyeblikk hvilket av de "fire store" lagene som tapte den første kampen..
I morgen mandag tar Viking i mot Molde med friskt blod og mot i midtforsvaret. Og apropos det; Indriði Sigurðsson er spiller nr. 140 som forlater Lyn, og jeg er spent på om klubben fremdeles lever når Adeccoligaen sparkes i gang igjen om et drøyt halvår. Den situasjonen er noe jeg ikke engang under Lyn, men det er vanskelig å unngå å leke med tanken på hva som i så fall skjer med supporterne. Jeg kan forstå at det er i overkant å forvente at de skal konvertere til klanen, så det spørs om de ikke er nødt til å vende nesa et hakk nedover i ligasystemet. Fordelen for Bastionen da er jo at siden de er så få, vil de ikke ha noen problemer med å få plass på f.eks. Skeidtribunen.
I morgen er også dagen da hverdagen kommer i gang for min del. Først et møte med produsent hos ny musikk etter at jeg brukte sistedelen av uken som nå straks er omme til å oversette et intervju med den 70-årige islandske komponisten Atli Heimir Sveinsson. Etter en kjapp oktettøving til et bryllup, bærer det avgårde til fagerborg kirke og den første av to øvelser i forkant av den sagnomsuste turneen til nordfjord; Vatn. Prøver også å få tid til - for 7. gang - å ringe og skjelle ut ventelistedama hos siviltjenesten, og jeg kommer ikke til å akseptere "Ring igjen senere.." Nå er det på tide å få klarhet i hva en skal finne på i høst:P
Premier League er i gang igjen, og Chelsea tok en oppskriftsmessig seier mot Hull. Drogba berget 3 poeng i siste sekund, også det helt oppskriftsmessig. Ingen manager kan tydeligvis ta fra oss å gi bort mål mot ligaens antatt dårligste.
Kjøpefesten er i ferd med å ta av i europeisk fotball, og årets kjøpelag er Manchester City. Og hvis du nå mener at jeg kaster stein i glasshus, så er det i tilfelle veldig små steiner. For det å kjøpe 20 spisser som visstnok er i verdensklasse og en forsvarer betyr ikke umiddelbar suksess. Og det er forsåvidt også grunnen til at jeg tror at City kommer til å forbli en middelhavsfarer i mange sesonger fremover. De åpnet riktignok serien med 2-0-triumf mot Blackburn, uten at kampprestasjonen i seg selv kvalifiserer til karakteristikken 'pangstart', slik Dagbladet så fint beskrev det. Det er jo ikke uvanlig med feilskjær hos de største mediehusene, men det faktum at samme avis, som eneste norske medium, tipper Liverpool som nr. 1 foran United og Chelsea er jo dette i seg selv et rop om hjelp. Vi vet jo for eksempel i dette øyeblikk hvilket av de "fire store" lagene som tapte den første kampen..
I morgen mandag tar Viking i mot Molde med friskt blod og mot i midtforsvaret. Og apropos det; Indriði Sigurðsson er spiller nr. 140 som forlater Lyn, og jeg er spent på om klubben fremdeles lever når Adeccoligaen sparkes i gang igjen om et drøyt halvår. Den situasjonen er noe jeg ikke engang under Lyn, men det er vanskelig å unngå å leke med tanken på hva som i så fall skjer med supporterne. Jeg kan forstå at det er i overkant å forvente at de skal konvertere til klanen, så det spørs om de ikke er nødt til å vende nesa et hakk nedover i ligasystemet. Fordelen for Bastionen da er jo at siden de er så få, vil de ikke ha noen problemer med å få plass på f.eks. Skeidtribunen.
I morgen er også dagen da hverdagen kommer i gang for min del. Først et møte med produsent hos ny musikk etter at jeg brukte sistedelen av uken som nå straks er omme til å oversette et intervju med den 70-årige islandske komponisten Atli Heimir Sveinsson. Etter en kjapp oktettøving til et bryllup, bærer det avgårde til fagerborg kirke og den første av to øvelser i forkant av den sagnomsuste turneen til nordfjord; Vatn. Prøver også å få tid til - for 7. gang - å ringe og skjelle ut ventelistedama hos siviltjenesten, og jeg kommer ikke til å akseptere "Ring igjen senere.." Nå er det på tide å få klarhet i hva en skal finne på i høst:P
søndag 2. august 2009
Ukeslutt
Å jobbe på posten er vanligvis en ganske takknemlig oppgave. Men denne uken kom mine fem første overtidstimer, først og fremst pga valgkort. Dette djevelens verk som ALDRI tok slutt. Altså ikke før på lørdag da jeg hadde dem med meg ut på fjerde dagen. Hvor viktige er de egentlig? Og hvor mange kommer faktisk til å ta dem med seg på valgdagen? Og hvis du prøver å fortelle meg at det i denne teknologiens tidsalder ikke er mulig å finne en bedre ordning på dette, og samtidig spare både penger og miljøet, så ler jeg av deg. Ja, DEG ja. ok, ikke deg.
På tirsdag var jeg på tur hjem fra Carl Berner retning sentrum langs ring 2. Det samme var et utall madonnafans, og ordene "full buss" fikk plutselig ny mening. Hele tre ganger ble 20-bussen fylt til randen av allsangglade bergensere og andre dyr før min noe etterlengtede 21-buss endelig kom haltende, også den selvsagt smekkfull.
Men det skjedde også gode ting, f.eks. da fetter og jeg på torsdag var hjertelig til stede i oslo spektrum, ansikt til ansikt med James Hetfield og de andre ringrevene i Metallica. Men ikke før Atlantabaserte Mastodon og de langhårede villmennene i Lamb of God hadde tråkket opp den øylignende scenen i 90 minutter(!). Og det skal være sagt med en gang, dette er ikke den musikken jeg omgir meg mest med til vanlig, men den har det til felles med en av mine favorittsjangre, hip hop, at konsertenes oppvarminger varer unødvendig lenge. Men om ikke musikken akkurat er blant favorittene, var forventningene til sceneshowet store. Flammer i ulike former og farger, fire enorme gullforgylte kister (selve ikonet for turneen de nå er i ferd med å avslutte; World Magnetic Tour) som senkes opp og ned og rundt sin egen akse i tillegg til et mildt sagt spektakulært sceneshow. Scenemodellen var i tillegg svært vellykket og alle fikk sin del av alle bandets medlemmer, inkludert trommis Lars Ulrich som var plassert på en roterende forhøyning i scenegulvet som dreiet 90 grader med jevne mellomrom. Takknemlige menn fulle av energi og med en åpenbar kjærlighet til det de driver med. Ingenting er bedre enn å oppleve slikt på konsert, uansett sjanger.
Fredag var det duka for Mario Kart Championship i inkognito terrasse, 4 player! Ingenting annet enn en stor spillopplevelse med hyggelige mennesker:)
I dag dro søs meg ut av senga og inn på ringen kino der istid 3 i 3D sto på menyen. Filmens animasjonstekniske kvalitet var akkurat så god som forventet, og historien var akkurat så tynn som forventet, men likevel et trivelig tiltak på en tidlig søndagsettermiddag uten det store innholdet. På vei hjem hadde panfløytespillende indianere inntatt jernbanetorget. Den andre gruppen som spiller samme type musikk med samme type kostymer, og som har vært en del av bybildet i mange år, har nå altså fått konkurranse. Det spørs imidlertid hva utfordrerne har å stille opp med mot flatskjermer som viser bilder av savanner og utstoppede rever og andre dyr. Fortsettelse følger.
Og vikings prestasjon i kveld? Feigt og flaut. Mer er det ikke å si om det. Da er det bedre å se på neste uke som begynner med at Ragnhild kommer hjem og slutter med at vi henter hjem vår åtte uker gamle Jack Russell Terrier:)foto:wiranno
På tirsdag var jeg på tur hjem fra Carl Berner retning sentrum langs ring 2. Det samme var et utall madonnafans, og ordene "full buss" fikk plutselig ny mening. Hele tre ganger ble 20-bussen fylt til randen av allsangglade bergensere og andre dyr før min noe etterlengtede 21-buss endelig kom haltende, også den selvsagt smekkfull.
Men det skjedde også gode ting, f.eks. da fetter og jeg på torsdag var hjertelig til stede i oslo spektrum, ansikt til ansikt med James Hetfield og de andre ringrevene i Metallica. Men ikke før Atlantabaserte Mastodon og de langhårede villmennene i Lamb of God hadde tråkket opp den øylignende scenen i 90 minutter(!). Og det skal være sagt med en gang, dette er ikke den musikken jeg omgir meg mest med til vanlig, men den har det til felles med en av mine favorittsjangre, hip hop, at konsertenes oppvarminger varer unødvendig lenge. Men om ikke musikken akkurat er blant favorittene, var forventningene til sceneshowet store. Flammer i ulike former og farger, fire enorme gullforgylte kister (selve ikonet for turneen de nå er i ferd med å avslutte; World Magnetic Tour) som senkes opp og ned og rundt sin egen akse i tillegg til et mildt sagt spektakulært sceneshow. Scenemodellen var i tillegg svært vellykket og alle fikk sin del av alle bandets medlemmer, inkludert trommis Lars Ulrich som var plassert på en roterende forhøyning i scenegulvet som dreiet 90 grader med jevne mellomrom. Takknemlige menn fulle av energi og med en åpenbar kjærlighet til det de driver med. Ingenting er bedre enn å oppleve slikt på konsert, uansett sjanger.
Fredag var det duka for Mario Kart Championship i inkognito terrasse, 4 player! Ingenting annet enn en stor spillopplevelse med hyggelige mennesker:)
I dag dro søs meg ut av senga og inn på ringen kino der istid 3 i 3D sto på menyen. Filmens animasjonstekniske kvalitet var akkurat så god som forventet, og historien var akkurat så tynn som forventet, men likevel et trivelig tiltak på en tidlig søndagsettermiddag uten det store innholdet. På vei hjem hadde panfløytespillende indianere inntatt jernbanetorget. Den andre gruppen som spiller samme type musikk med samme type kostymer, og som har vært en del av bybildet i mange år, har nå altså fått konkurranse. Det spørs imidlertid hva utfordrerne har å stille opp med mot flatskjermer som viser bilder av savanner og utstoppede rever og andre dyr. Fortsettelse følger.
Og vikings prestasjon i kveld? Feigt og flaut. Mer er det ikke å si om det. Da er det bedre å se på neste uke som begynner med at Ragnhild kommer hjem og slutter med at vi henter hjem vår åtte uker gamle Jack Russell Terrier:)foto:wiranno
Abonner på:
Innlegg (Atom)