Ukeslutt

Å jobbe på posten er vanligvis en ganske takknemlig oppgave. Men denne uken kom mine fem første overtidstimer, først og fremst pga valgkort. Dette djevelens verk som ALDRI tok slutt. Altså ikke før på lørdag da jeg hadde dem med meg ut på fjerde dagen. Hvor viktige er de egentlig? Og hvor mange kommer faktisk til å ta dem med seg på valgdagen? Og hvis du prøver å fortelle meg at det i denne teknologiens tidsalder ikke er mulig å finne en bedre ordning på dette, og samtidig spare både penger og miljøet, så ler jeg av deg. Ja, DEG ja. ok, ikke deg.

På tirsdag var jeg på tur hjem fra Carl Berner retning sentrum langs ring 2. Det samme var et utall madonnafans, og ordene "full buss" fikk plutselig ny mening. Hele tre ganger ble 20-bussen fylt til randen av allsangglade bergensere og andre dyr før min noe etterlengtede 21-buss endelig kom haltende, også den selvsagt smekkfull.

Men det skjedde også gode ting, f.eks. da fetter og jeg på torsdag var hjertelig til stede i oslo spektrum, ansikt til ansikt med James Hetfield og de andre ringrevene i Metallica. Men ikke før Atlantabaserte Mastodon og de langhårede villmennene i Lamb of God hadde tråkket opp den øylignende scenen i 90 minutter(!). Og det skal være sagt med en gang, dette er ikke den musikken jeg omgir meg mest med til vanlig, men den har det til felles med en av mine favorittsjangre, hip hop, at konsertenes oppvarminger varer unødvendig lenge. Men om ikke musikken akkurat er blant favorittene, var forventningene til sceneshowet store. Flammer i ulike former og farger, fire enorme gullforgylte kister (selve ikonet for turneen de nå er i ferd med å avslutte; World Magnetic Tour) som senkes opp og ned og rundt sin egen akse i tillegg til et mildt sagt spektakulært sceneshow. Scenemodellen var i tillegg svært vellykket og alle fikk sin del av alle bandets medlemmer, inkludert trommis Lars Ulrich som var plassert på en roterende forhøyning i scenegulvet som dreiet 90 grader med jevne mellomrom. Takknemlige menn fulle av energi og med en åpenbar kjærlighet til det de driver med. Ingenting er bedre enn å oppleve slikt på konsert, uansett sjanger.

Fredag var det duka for Mario Kart Championship i inkognito terrasse, 4 player! Ingenting annet enn en stor spillopplevelse med hyggelige mennesker:)

I dag dro søs meg ut av senga og inn på ringen kino der istid 3 i 3D sto på menyen. Filmens animasjonstekniske kvalitet var akkurat så god som forventet, og historien var akkurat så tynn som forventet, men likevel et trivelig tiltak på en tidlig søndagsettermiddag uten det store innholdet. På vei hjem hadde panfløytespillende indianere inntatt jernbanetorget. Den andre gruppen som spiller samme type musikk med samme type kostymer, og som har vært en del av bybildet i mange år, har nå altså fått konkurranse. Det spørs imidlertid hva utfordrerne har å stille opp med mot flatskjermer som viser bilder av savanner og utstoppede rever og andre dyr. Fortsettelse følger.

Og vikings prestasjon i kveld? Feigt og flaut. Mer er det ikke å si om det. Da er det bedre å se på neste uke som begynner med at Ragnhild kommer hjem og slutter med at vi henter hjem vår åtte uker gamle Jack Russell Terrier:)foto:wiranno