Et dårlig ektepar

foto: NRK

Frp har det med å smiske til seg velgere. Det er smart, men også farlig. Taktikken er genialt enkel, men samtidig horribel. Dersom en av partiets representanter for eksempel er i ferd med å tape en kringkastet debatt, enten det er på radio eller tv, så inntar vedkommende en høyst uberettiget offerrolle. Slik for eksempel frp-topp Per Arne Olsen gjorde da han møtte Erik Fosnes Hansen til radiodebatt søndag for snart to uker siden. Utgangspunktet for debatten var Frp og kulturpolitikk - i den grad de ordene hører sammen i det hele tatt. Fosnes Hansen hadde utvilsomt gjort hjemmeleksa si og gikk hardt ut mot sin motstander. Ja, i forkant av debatten hadde han sågar* meldt seg inn i Arbeiderpartiet i protest mot nettopp disse omfattende nedskjæringene som kultur-Norge vil lide under dersom Frp kommer til makten. Heldigvis for Olsen steg debattemperaturen i takt med Hansens overtak over sin motstander, og det hele endte med at sistnevnte kastet en papirkule på førstnevnte, noe Olsen reagerte slik på: "Siden dette ikke er TV, syns jeg publikum burde få greie på at du nå kastet noe på meg."

I og med at Olsen ikke maktet å forsvare sitt syn, fortsatte han med samme fokus også etter sending:

"Jeg merket at Fosnes Hansen var ganske amper helt fra starten av. Han nektet blant annet hilse på meg da vi kom i studio. (...) Jeg skulle diskutere kulturpolitikk, men Fosnes Hansen kom etterhvert med ganske useriøse motargumenter og bannskap. Til slutt krølla han sammen pairene sine og kasta på meg. Det var jo aldri fare for helsa mi akkurat, men jeg tror han bør gå i seg selv på dette punktet. Som forfatter bør han vel skjønne at ordets makt er sterkere enn papirets."

Dette tok altså en heldig vending for Olsen, som omtrent hadde tapt debatten før den startet. Eller gjorde det det? Partikollega Per Sandberg gikk torsdag ut i Aftenposten og "svarte med samme mynt" etter at Erna Solberg kritiserte Siv Jensen for å være en dårlig partileder. Han sa dette;

"- Nå trenger Erna Solberg litt ferie, både fra EU og andre saker som Frp har et klart standpunkt på. Hvis hun ikke vil ta ferie bør hun heller bruke tida på eget parti. Det er manglende lederegenskaper fra hennes side at hun heller bruker tida på å kritisere oss"

Dette minnet meg om noe jeg hadde sett i den fantastiske dokumentaren om Mullah Krekar. Riktignok er jeg ikke veldig overrasket over at det var Carl I. Hagen og Siv Jensen som skulle intervjues når vi skulle høre "den gjengse norske politiker" uttale seg om regjeringens tiltaksløshet i denne sangen. Metoden var imidlertid stikk i strid med den Per Sandberg mener at Frp pleier å benytte seg av i det offentlige.

Det er sikkert flere grunner til at et vellykket borgerlig alternativ ikke lar seg gjøre. Høyre har for det første tidenes mest diffuse leder, og det er nok mye av grunnen til at jeg ikke vet veldig mye om hvilke politiske spørsmål som har skapt mest uenighet mellom dem og frp. Det jeg vet, er at frps vilje til å inngå kompromisser er omtrent like stor som min vilje til å dra på jobb kl. 7 om morgenen.(Ikke at jeg gjør det hver dag - heldigvis). Da havner du ikke umiddelbart i regjering. Men så til poenget mitt. jeg tror at frp trives i en posisjon der de ukentlig kan gå ut og kritisere regjeringen for å vinne stemmer. Det er slik de gjør det i dag, det er slik de alltid har gjort det og det er slik de alltid kommer til å gjøre det. Det paradoksale i Per Sandbergs mening om at Erna Solberg burde fokusere mer på eget parti og egne lederegenskaper fremfor å gå ut og kritisere andre for å vinne stemmer ligger altså foran oss på sølvfat. Nei...gullfat! Et samarbeid mellom Høyre og Frp kan i beste fall sammenlignes med et dårlig ekteskap, der begge parter ønsker å være lederen i forholdet, og der måten å kommunisere på bare er uryddig.