På fredag åpnes kirkemusikkfestivalen - den tiende i rekken - av Le Concert Spirituel og deres dirigent Hervé Niquet. Det franske tidligmusikkensemblet skal fremføre musikk av to av barokkmusikkens mest fremtredende franske kiser ved overgangen til 1700-tallet; Jean Gilles' (1668 - 1705) Requiem og André Campras (1660 - 1744) Deus in nomine og Te Deum.
Sistnevnte tekst, som basically betyr "woohoo, praise the lord", er for øvrig fundamentet som denne jubileumsutgaven av festivalen hviler på. Teksten skal fremføres ikke mindre enn fire ganger i løpet av festivalen, blant annet av solistkoret i samarbeid med Oslo Strykekvartett til nye toner av Gisle Kverndokk(*1967). Sølvguttene og KORK fremfører Marc-Antoine Charpentiers (1643 - 1704) versjon, mens vi i Ensemble 96 skal leke oss med Arvo Pärts (*1935) versjon.
Sistnevnte konsert finner sted i Frogner kirke mandag førstkommende kl. 19:30. Det blir dritfint!
Velkommen:)
tirsdag 2. mars 2010
mandag 1. mars 2010
Hjernevask
I kveld så jeg et høyst fascinerende program. Det var premiere på Harald Eias nye hjertebarn; "Hjernevask". I kveldens program var temaet arv og miljø. Hva slags forskjeller finnes det mellom menn og kvinner i dagens moderne samfunn? Hva er typiske jenteting og gutteting, og i hvor stor grad er slike kjønnsforskjeller påvirket av arv kontra miljø?
Eia har intervjuet to norske kjønnsforskere, en engelsk evolusjonspsykolog og en amerikansk professor i psykologi. Det som hovedsaklig skiller nordmennenes meninger fra de to andres, er deres totale forkasting av biologi i spørsmålet om forskjellene mellom menn og kvinner. De stiller spørsmål ved hvorfor de to andre forskerne på død og liv skal involvere biologien i forskningen sin. Det virkelig interessante ved det hele kommer frem når Eia spør de norske kjønnsforskerne om hva de baserer sine hardnakkede påstander om at forskjellene kun handler om kultur og miljø på.
- Mine påstander er basert på det du vil kalle et teoretisk grunnlag, sier den ene.
- Vi må basere forskningen på den vitenskapen som er tilgjengelig i dag, sier den andre, som heller ikke har noen forklaring på hvordan han kan være så skråsikker i sin sak.
Mitt spørsmål er; hvordan kan de norske kjønnsforskerne så bastant utelukke biologien når det ikke finnes noe forskning som tilsier at miljø er eneste forklaring? For et ufattelig sneversynt utgangspunkt..
For som Eia påpeker er ikke de utenlandske forskerne opptatt av biologi som eneste forklaring. Tvert i mot tar de den andre synsvinkelen - i dette tilfellet miljøets påvirkning - i betraktning, som tross alt har vist seg å være en brukbar forskningsmetode innen de aller fleste felt..
Eia har intervjuet to norske kjønnsforskere, en engelsk evolusjonspsykolog og en amerikansk professor i psykologi. Det som hovedsaklig skiller nordmennenes meninger fra de to andres, er deres totale forkasting av biologi i spørsmålet om forskjellene mellom menn og kvinner. De stiller spørsmål ved hvorfor de to andre forskerne på død og liv skal involvere biologien i forskningen sin. Det virkelig interessante ved det hele kommer frem når Eia spør de norske kjønnsforskerne om hva de baserer sine hardnakkede påstander om at forskjellene kun handler om kultur og miljø på.
- Mine påstander er basert på det du vil kalle et teoretisk grunnlag, sier den ene.
- Vi må basere forskningen på den vitenskapen som er tilgjengelig i dag, sier den andre, som heller ikke har noen forklaring på hvordan han kan være så skråsikker i sin sak.
Mitt spørsmål er; hvordan kan de norske kjønnsforskerne så bastant utelukke biologien når det ikke finnes noe forskning som tilsier at miljø er eneste forklaring? For et ufattelig sneversynt utgangspunkt..
For som Eia påpeker er ikke de utenlandske forskerne opptatt av biologi som eneste forklaring. Tvert i mot tar de den andre synsvinkelen - i dette tilfellet miljøets påvirkning - i betraktning, som tross alt har vist seg å være en brukbar forskningsmetode innen de aller fleste felt..
Beklager, vi har tekniske problemer!
Ah! Endelig kunne vår egen Johan Olsson strekke armene i været etter å ha slått den hovne svensken Petter Northug!
Selv-ironi på ol-ild-blunderen under avslutningsseremonien kan muligens veie opp for den lille grafisk/tekniske blunderen vi var vitne til under medaljeutdelingen i går. Det den derimot absolutt ikke veier opp for, er de titalls tilsvarende blunderne tidligere i lekene. For eksempel da Jon Herwig selv måtte regne ut mellomtidene ute i sporet på skiskytterjaktstarten. Eller da Arne Scheie understreket kontinuerlig at den selvutregnede totalpoengsummen underveis laghoppingen var HØYST UOFFISIELL, og at han aldri hadde opplevd maken til teknisk svikt. Akkurat i det tilfellet synes jeg disse kommentarene kom i overkant langt i forgrunnen, men på generelt grunnlag er jeg helt enig. Dette bringer meg over på et annet aldri så lite grafisk problem..
Jeg tenkte ikke spesielt mye på det til å begynne med. Men etterhvert som jeg begynte å følge med på tilbakeblikkene NRK tok på lekene i Torino, og ikke minst i Salt Lake, plaget det meg stadig mer. skriftstørrelse. Ja, det er en tysker som går der, men jeg vet ikke hvem det er for jeg SER IKKE HVA DET STÅR!!
"Det var også en ting å klage på", tenker du. Men er det ikke nok av mennesker som klager over saker og ting som det faktisk er verdt å klage over, om ikke jeg også skal begynne å bruke tida mi på slikt tull, i stedet for f.eks. å..si..jobbe?
Bare spør:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)