Endelig fredag

En gang hadde jeg planer om å skrive en masteroppgave om bruk av kunstmusikk i hip hop. Det er nemlig helt normalt at hip hop-produsenter ser til kunstmusikkens verden når det musikalske fundamentet for en rap-låt skal skapes. Det er imidlertid forskjellig hva slags tilnærming produsentene har til bruken av dette materialet. La oss først høre på et kutt skapt av en da 19 år gammel russisk røver ved navn Sergej;

New York-rapperen Anthony Quiles, for noen kanskje bedre kjent som Q-unique, har samplet preludiet i en låt fra hans nyeste album "Between Heaven and Hell" (2010). Fraseringen er altså den samme som i "originalen", noe som gir den et autentisk preg. Men i og med at temaet er flyttet et slag, fremstår det ferdige produktet som en helt ny låt også på grunn av den upolerte og røffe sample-lyden som har kjennetegnet New York-rappen de siste 20 årene.

Det er også ofte at kjerneelementet i et samplet klassisk stykke blir fremhevet når det brukes i rap. I introen til denne Blackalicious-låten  har produsent Chief Xcel bygget på den akselererende effekten (accelerando) som oppstår et lite stykke ut i preludiets tema. Lytt og bli fascinert;

Når Rachmaninov brukes i slikt øyemed sier det seg selv at man ikke kan komme unna gamle far Johann S. og stykket som har like mange tolkninger som tilhengere; Toccata og Fuge i d-moll;

Old School inspirerer Old School når Philadelphia-duoen DJ Jazzy Jeff og Fresh Prince tar i bruk temaet fra preludiet i "Then She Bit Me" fra 1992. Referansen er ikke et sample og virker i utgangspunktet mer som en demonstrasjon av hvordan det ikke skal gjøres. Men det er likevel noe tilforlatelig ved det når en tar i betraktning hvem artisten er, hvilken tradisjon de kommer fra og ikke minst; når det er laget. Lytt og kom i godt humør;

I det siste eksemplet er vi tilbake i den nyere New York-måten å bruke samples på. Det vil si, det er egentlig ikke godt å si om det er en sterkt forvrengt variant av et sample eller om det er innspilt for anledningen. Men rytmisk viser referansen helt klart respekt for fraseringen og den ikke fullt så strenge metriske feelingen slik vi kjenner den fra originalen. 

God helg!