Spikern på hodet

Peter Raaum fikk i gårsdagens Dagbladet boltreplass på sistesiden, og brukte den godt. Raaum reiser en viktig debatt når han drøfter viktigheten av risiko i kunsten. Innledningsvis peker han på Ap-politiker og representant for festivalen Ruth Grungs regnestykke som viser at forestillingen hadde kostet 12 000 kroner for hver betalende tilskuer, og føyer til: "Gjett om Fremskrittspartiet synes det er i overkant". En skulle kanskje tro at en hadde hørt det meste av kritikken mot Frps kulturpolitikk, evt. et fravær av en slik, men her kommer Raaum til nok et godt poeng;

"For all kunst, smal eller mainstream, er risiko en del av prosjektet. Mange vil hevde at først og fremst er det risiko kunsten handle om, enten den er kommersiell eller kompromissløst frikoblet enhver forbindelse til debet og kredit. For en filmprodusent som John M. Jacobsen heftet det risiko ved våde "Max Manus" og "Karlsson på taket", to mainstreamfilmer gode som noen. Den ene traff publikum, den andre gjorde det ikke, og den offentlige støtten per besøkende ble følgelig himmelvidt forskjellig. HVis du tenker deg disse filmene i en ordning som primært har som mål å fjerne risiko for økonomisk fallitt, hva vil være tilbake? I hvert fall ikke "Max Manus"."

For dem som utøver musikk, både amatører og profesjonelle - og da kanskje spesielt vi som synger i kor, har dette vært kjent lenge. Trond Giskes ønske om å danne et nytt profesjonelt kor tilknyttet kringkastingsorkestret falt raskt gjennom da det kom for en dag at de 8 millionene han hadde satt av til prosjektet knapt var nok til å lønne 25 sangere fullt i et halvt år. Da det altså ble klart at prosjektet ikke var levedyktig ble de samme midlene senere bestemt overført til "ordningen for profesjonalisering av kor". Alle kor - både profesjonelle og amatører - kunne med en god søknad raske til seg en betydelig del av denne nyopprettede "potten". Ensemble 96 ble - som eneste oslokor - tildelt 350000 kroner på grunnlag av en sterk søknad der heving av kompetanse gjennom sangtimer og kursing i formidling var to av mange sentrale poster. En del av pengene ble også brukt til korets nylig avsluttede nordfjordturné. Til tross for tre gode kunstneriske opplevelser i utradisjonelle konsertlokaler, hadde vi på det laveste 20 betalende, eller om lag 150 tilsammen for alle tre konserter. Utgiftspostene er mange; hotell, dirigenthonorar, honorar til musikere, hotell, leie av buss, for å nevne noen. Det sier seg vel egentlig selv at en turne med et slikt kostnadsvolum aldri i verden hadde blitt dekket av staten med Frp i regjering.

Hvorfor ikke? Svaret kom dag festspilldirektør Boye Hansen prøvde å få ut av Frps kulturpolitiske talsmann Karin Woldset hva en bilett til Vildanden burde koste. Det vil si, han fikk ikke svar. Kulturredaktør Raaum tolker det slik:

"Er det fordi Woldseth ikke aner hva hun snakker om, eller fordi spørsmålet er umulig? Svarene er antakelig henholdsvis nei og ja. Kulturen er ingen fremmed verden for Frp's kulturpolitikere. Woldseths kulturverden ser bare dramatisk annerledes ut enn den vi kjenner. det er en grei sak, knyttet til politiske prioriteringer man kan like eller mislike. Men hvor går vi om vi vekter kulturen etter samme økonomiske prinsipper som bakepulver og strømpebukser? "Feil vei" er bare forbokstaven."

I klartekst betyr det vel noe i retning av at dersom Frp fikk regjere, ville offentlig subsidiert kultur være begrenset til prosjekter det er mulig å tjene penger på. Kan du komme på noe mer drepende for kulturen enn akkurat det?

Godt valg!

Ingen kan beskylde Island for å overvurdere turistene.

Fagerborg; ikke alltid foran

Jeg husker mitt første år som fast medlem av Ensemble 96. Det var for all del et godt år. Men så kom dirigentskiftet, et skifte som markerte starten på noe nytt, ikke minst innen kirkesangen. (Alle sangere skal stille opp på gudstjenestesang minst en gang i semestret)

For det var vel omtrent på det samme tidspunktet - nærmere bestemt våren 2007 - at Fagerborg innvidde sitt nye orgel. Kirkesangkvartetten kunne dermed flytte tilbake til galleriet bak i kirken i stedet for å stå til pynt helt fremst. Med dette ble også kravet til antrekk firet ned noen hakk, men det aller beste var jo at vi nå kunne lese avisen og drikke kaffe. Sånn var det også i dag. Da vi av organisten fikk rede på at gudstjenesten ikke bare skulle inneholde en lang preken og fem dåp, men også introduksjon av alle menighetsrådskandidatene, skjønte vi at kaffe og lesestoff måtte fremskaffes sporenstreks! Kaffe fra brenneriet og Dagbladet fra 7-11, og vips; Ingvar 1 - kjedsomhet 0. De skarpeste av dere har kanskje på dette tispunktet forstått dobbeltbetydningen av tittelen på dette innlegget. Ikke? Da kan du gruble litt til.

Uansett; Til en forandring sto det mye interessant å lese i dagens Dagbladet. Ståle var på plass med klassisk søndag, professor Hans Fredrik Dahl bidro med en interessant kronikk om bruken av personlige pronomen i akademiske avhandlinger og Kultur- og debattredaktør Peter Raaum debatterte viktigheten av å ta risikoer blant kunstnere. Alt dette kommer jeg til å mene noe mer om senere, men nå har jeg lyst å gjengi det som i mange år har vært den aller beste - og desidert morsomste - spalten i Dagbladet; Bridge! Det er utvilsomt stor underholdning, og høytlesning fra Bridge-spalten er et ikke helt uvanlig fenomen i min nærmeste omgangskrets. Les dette utdraget, og forstå hvorfor;

"Det er ikke mange som spiller ut fra en konge mot storeslem, så du bør stikke med ruter ess i stikk én. Nå ser det kanskje naturlig ut å trekke ut trumfen og håpe at sparen sitter 3-3 eller at spar knekt faller dobbel. Da får du saket ruteren i bordet på den fjerde sparen og kan stjele rutertaperen for ditt trettende stikk.

Det finnes imidlertid en langt bedre spilleplan, hvor du kan få med deg noen skvismuligheter og EKx i kløver. Vi gir deg et hint: Reverse dummy.

Etter å ha stukket med ruter ess, bør du stjele en kløver høyt. Så spiller du en hjerter til damen, stjeler en ny kløver høyt, spiller en hjerter til knekten, stjeler den tredje kløveren, spiller en hjerter til nieren og stjeler den siste kløveren.

Nå gjenstår fem kort; på hånden har du EK106 i spar og ruter dame, mens du i bordet har D97 i spar, hjerter 5 og ruter 7. Nå tar du for spar ess, spiller en spar til damen og innkasserer den siste trumfen. Hvis Øst opprinnelig hadde ruter konge og knekten fjerde i spar, er han skvist!"

God søndag!

I det siste.

Denne uken begynte med musikalsk hangover på vei fra sandane, gjennom sogn og tilbake til Oslo. Tilbake fra tre dundrende flotte konserter med et ikke like dundrende antall - men ikke desto mindre fornøyde - tilhørere. Ensemble 96 skal fra mandag av øve inn nytt repertoar til julekonsertene. Det blir knallfint!

For to dager siden fikk jeg kloa i et eksemplar av det - for nordmenn - nye produktet Skyr; En slags utgave av yoghurt, men med en tjukkere konsistens og uten sukker. Jeg var i himmelen..Islands mest tradisjonsrike melkeprodukt er kommet til Norge, og den er attpåtil produsert av Q. Om jeg måtte trekke for noe, så må det være prisen. Jeg skjønner at et gjennomført og fænsi design er nødvendig for å slå gjennom på det norske markedet, men 14 spenn for en liten fis av en boks er ikke spesielt forlokkende for de av oss som ikke er så heldige å ha islandske aner.

Konserter
Jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å gå på konsert. Sånn generelt. Alt mulig. Derfor er det med tungt hjerte jeg registrerer at Rockefeller og dens assosierte ikke har en eneste desent hip hop-konsert å by på i hele høst. Og som om ikke det var nok, så har India Arie avlyst. Jaja, kanskje en skulle prøve å få med seg Raphael Saadiq nå som han spiller i oslo for 1000. gang. Og/eller kings of convenience og/eller Tower of Power. og noen til..

bra!

øving på kjølerommet i bærfabrikken.

Men det er hvertfall 16 grader..

Gloppen camping

Dagen begynte i Stryn og endte på gloppen camping. I mellomtiden dro vi en tur innom klosterøya Selja for å få servert historien om denne av en gal munk og for å se Thorgrim og Ørjan lage Egg & Bacon på primus. Turen gikk for øvrig langsmed nordfjorden før vi etterhvert endte opp i Måløy og Firda Canning der konsert nr. 2 skulle avholdes; en konsert som var den hittil beste til tross for dårlig forhåndsreklame. Og jeg må si at jeg ikke deler lokalavisenes oppfatning om at forhåndsomtale ikke skal inneholde informasjon om konsertsted og konserttid med mindre en betaler annonseavgifter. Vi hadde likevel 19 betalende, noe som betyr 0,67% av hele Måløys befolkning. En tilsvarende oppslutning i oslo skulle tilsvare drøye 3000 tilhørere, og det finnes vel ingen konsertlokaler i hovedstaden som kan skilte med så mye plass.

I morgen er det konsert i gartnerhallen i gloppen i morgen.

Snakkes.

nordfjord.