Materielle goder.

Har du noen gang opplevd å dagdrømme om all verdens materielle goder, gjerne akkurat når økonomien er som skralest? Jeg minnes en tid der ukelønna var på 12 kr.(hvorfor akkurat denne summen aner jeg faktisk ikke), hvorav 100% var øremerket lørdagsgodt. Et vel av feberfantasier om alle verdens ting jeg skulle kjøpe om jeg bare vant i lotto. Det er vel ikke til å stikke under stol at om så skjedde, så ville summen av alle de bilene og husene jeg har lovet bort til venner og familie overstige all verdens lottogevinster. Du må ikke tro at dette er noe jeg har sluttet å tenke på. Tvertimot har omfanget av planene for en eventuell gevinst kommet helt ut av kontroll. Men i lys av de senere ukers avisoppslag har jeg kokt det ned til tre alternativer;

- Gjøre som Røkke og gi halvparten til humanitært arbeid slik at jeg kommer på God Morgen Norge og blir hyllet av statsministeren.

- Gjøre som Idar Vollvik og investere 200 000 i aksjer hver eneste dag helt til jeg ikke har mer igjen, til tross for det åpenbare faktum at jeg ikke kan noe som helst om dette.

- Kjøpe Island og taue det ned til møre, slik at Hurtigruta kan, og må, forlenge sin tur til Kirkenes med en tur innom Reykjavík, Isafjördur og Akureyri


Slike tanker kverner oftest rundt i hodet når jeg sitter på trikken. Når du er i en slik tankeverden skal du naturligvis ikke reise deg opp for å gå av før du absolutt må. En slik uoppmerksomhet har for meg ført til en rekke uheldige møter med trikkegulvet. Etter å ha bodd i Oslo i to år har jeg imidlertid utviklet en teknikk for å unngå disse møtene. Logisk sans er i utgangspunktet alt du trenger for å lære deg denne teknikken, men det er mange hindringer på vei til mestring. I tillegg til å vurdere svingens "krapphet" og trikkens fart gjennom svingen må du selvsagt ta høyde for at trikken av en eller annen grunn bråstopper. Du må også være obs på om din aktuelle trikkefører er en typisk "rykk-og-napp"-kjører, eller "kenguru-elektrisitet" som jeg liker å kalle det. Cluet her er å stå sidelengs som om du kjører snowboard, med stor avstand mellom føttene for å unngå fall ved bråstopp. Spørs om ikke dette til syvende og sist ser like dumt ut som å la seg falle..

Å holde seg fast er forresten for pyser..

jeg finnes, altså har jeg fantes

I det store og det hele synes jeg norsk grammatikk er drita kjedelig. (Og da snakker mener jeg i en læringssituasjon) Men helt siden jeg var liten gutt (det har jeg vel egentlig alltid vært) har jeg hatt problemer med å bøye verbet "å finnes" i perfektum. I barndommen varierte det stort sett mellom "har funtes" og "har funnest", som senere ble til "har fantes". Jeg bestemte meg for å rådføre meg med Per Egil;

Fra: ingvarth@online.no [mailto:ingvarth@online.no]
Sendt: 26. april 2009 21:12
Til: Hegge, Per Egil
Emne: Spørsmål til eksperten(e)

Det finnes en gruppe verb i norsk grammatikk som får problemer når de skal bøyes i perfektum partisipp. Jeg snakker om verbene å synes, å trives, å skilles, å lykkes, å møtes å snakkes, å sees, å finnes, å skyldes. Her om dagen kom jeg over en nettside som hadde utelatt de fire sistnevnte verb fra perfektumsbøying, mens alle de andre perfektumsbøyningene var identiske med sine respektive preteritumsbøyinger. Til dette har jeg to spørsmål; Hvorfor er disse verbene utelatt? Og er tilfellet av identisk bøyning i preteritum og perfektum en svakhet som alltid har eksistert? Finnes det et navn for denne type verb? Så har jeg til slutt et spørsmål som angår imperativ. Jeg vet at det er valgfritt å benytte e-endingen i imperativ når en bøyer verb som slutter på -dle og -kle (eks.; sykl(e). Men jeg er likevel nysgjerrig på hvordan du pleier å bruke det.

Fra: per.egil.hegge@aftenposten.no
Sendt:26. apríl 2009 22:55:41 GMT+02:00
Til: ingvarth@online.no
Emne: Spørsmål til eksperten(e)

Takk for interessante spørsmål. Dette er refleksive verb. Noen av dem er det litt vanskelig å bruke i perfektum partisipp, og det er vel derfor de er utelatt. Å finnes har ikke noe perfektum partisipp – ”har fantes” lyder ikke særlig bra, har såes eller har settes heller ikke.
Vennlig hilsen
Per Egil Hegge

Det finnes altså ingen perfektumsform for det refleksive verbet "å finnes". Høvding Hegge har altså knust alle mine drømmer og håp og slått fast at ingen av de tre mulighetene jeg kom opp med i løpet av oppveksten holdt mål.

Hver gang jeg lanserte dette problemet for "de voksne" smalt det som regel eplekjekt tilbake; "har eksistert". Selv om denne formen nå er mitt tilsynelatende eneste alternativ, er jeg fristet til å boikotte den..

Best of Nav

viking stadion før kamp

Viking stadion før kamp mot fredrikstad.

posten skal ikke frem

Driver og søker sommerjobb for tiden og støtte plutselig borti denne.. Begynner å ane hvorfor ting tar så lang tid med posten for tida..
-----------
VEELDIG MORSOMT DA!?

Musikklån

I hip hop-industrien gjelder samme regel som i Blåfjell; En låner og gir noe tilbake. Noen ganger kan en høre det bedre enn andre. Da jeg tok opp Dilated Peoples-albumet 'Expansion Team' opp til gjenhør, la jeg merke til noe da jeg hørte denne:



Rent musikalsk beatår beaten av to deler; Det første er en kromatisk nedgang vi finner i tallrike hip hop-låter, blant annet i denne Gang Starr-klassikeren fra 1994;



Det andre er pianotemaet som vi finner blant annet hos Dr. Dre;



Om denne låningen er bevisst fra Dilated Peoples side vet jeg ikke, men det er nå en gang sånn hip hop-miljøet fungerer. Ikke at det hindrer folk utenfra å hente inspirasjon fra genren;

Still Ray

Helt propell.

Floro Airport @ Sundown.