Ukeslutt

Himmelen er nær
Premier League er i gang igjen, og Chelsea tok en oppskriftsmessig seier mot Hull. Drogba berget 3 poeng i siste sekund, også det helt oppskriftsmessig. Ingen manager kan tydeligvis ta fra oss å gi bort mål mot ligaens antatt dårligste.

Kjøpefesten er i ferd med å ta av i europeisk fotball, og årets kjøpelag er Manchester City. Og hvis du nå mener at jeg kaster stein i glasshus, så er det i tilfelle veldig små steiner. For det å kjøpe 20 spisser som visstnok er i verdensklasse og en forsvarer betyr ikke umiddelbar suksess. Og det er forsåvidt også grunnen til at jeg tror at City kommer til å forbli en middelhavsfarer i mange sesonger fremover. De åpnet riktignok serien med 2-0-triumf mot Blackburn, uten at kampprestasjonen i seg selv kvalifiserer til karakteristikken 'pangstart', slik Dagbladet så fint beskrev det. Det er jo ikke uvanlig med feilskjær hos de største mediehusene, men det faktum at samme avis, som eneste norske medium, tipper Liverpool som nr. 1 foran United og Chelsea er jo dette i seg selv et rop om hjelp. Vi vet jo for eksempel i dette øyeblikk hvilket av de "fire store" lagene som tapte den første kampen..

I morgen mandag tar Viking i mot Molde med friskt blod og mot i midtforsvaret. Og apropos det; Indriði Sigurðsson er spiller nr. 140 som forlater Lyn, og jeg er spent på om klubben fremdeles lever når Adeccoligaen sparkes i gang igjen om et drøyt halvår. Den situasjonen er noe jeg ikke engang under Lyn, men det er vanskelig å unngå å leke med tanken på hva som i så fall skjer med supporterne. Jeg kan forstå at det er i overkant å forvente at de skal konvertere til klanen, så det spørs om de ikke er nødt til å vende nesa et hakk nedover i ligasystemet. Fordelen for Bastionen da er jo at siden de er så få, vil de ikke ha noen problemer med å få plass på f.eks. Skeidtribunen.

I morgen er også dagen da hverdagen kommer i gang for min del. Først et møte med produsent hos ny musikk etter at jeg brukte sistedelen av uken som nå straks er omme til å oversette et intervju med den 70-årige islandske komponisten Atli Heimir Sveinsson. Etter en kjapp oktettøving til et bryllup, bærer det avgårde til fagerborg kirke og den første av to øvelser i forkant av den sagnomsuste turneen til nordfjord; Vatn. Prøver også å få tid til - for 7. gang - å ringe og skjelle ut ventelistedama hos siviltjenesten, og jeg kommer ikke til å akseptere "Ring igjen senere.." Nå er det på tide å få klarhet i hva en skal finne på i høst:P

Ukeslutt

Å jobbe på posten er vanligvis en ganske takknemlig oppgave. Men denne uken kom mine fem første overtidstimer, først og fremst pga valgkort. Dette djevelens verk som ALDRI tok slutt. Altså ikke før på lørdag da jeg hadde dem med meg ut på fjerde dagen. Hvor viktige er de egentlig? Og hvor mange kommer faktisk til å ta dem med seg på valgdagen? Og hvis du prøver å fortelle meg at det i denne teknologiens tidsalder ikke er mulig å finne en bedre ordning på dette, og samtidig spare både penger og miljøet, så ler jeg av deg. Ja, DEG ja. ok, ikke deg.

På tirsdag var jeg på tur hjem fra Carl Berner retning sentrum langs ring 2. Det samme var et utall madonnafans, og ordene "full buss" fikk plutselig ny mening. Hele tre ganger ble 20-bussen fylt til randen av allsangglade bergensere og andre dyr før min noe etterlengtede 21-buss endelig kom haltende, også den selvsagt smekkfull.

Men det skjedde også gode ting, f.eks. da fetter og jeg på torsdag var hjertelig til stede i oslo spektrum, ansikt til ansikt med James Hetfield og de andre ringrevene i Metallica. Men ikke før Atlantabaserte Mastodon og de langhårede villmennene i Lamb of God hadde tråkket opp den øylignende scenen i 90 minutter(!). Og det skal være sagt med en gang, dette er ikke den musikken jeg omgir meg mest med til vanlig, men den har det til felles med en av mine favorittsjangre, hip hop, at konsertenes oppvarminger varer unødvendig lenge. Men om ikke musikken akkurat er blant favorittene, var forventningene til sceneshowet store. Flammer i ulike former og farger, fire enorme gullforgylte kister (selve ikonet for turneen de nå er i ferd med å avslutte; World Magnetic Tour) som senkes opp og ned og rundt sin egen akse i tillegg til et mildt sagt spektakulært sceneshow. Scenemodellen var i tillegg svært vellykket og alle fikk sin del av alle bandets medlemmer, inkludert trommis Lars Ulrich som var plassert på en roterende forhøyning i scenegulvet som dreiet 90 grader med jevne mellomrom. Takknemlige menn fulle av energi og med en åpenbar kjærlighet til det de driver med. Ingenting er bedre enn å oppleve slikt på konsert, uansett sjanger.

Fredag var det duka for Mario Kart Championship i inkognito terrasse, 4 player! Ingenting annet enn en stor spillopplevelse med hyggelige mennesker:)

I dag dro søs meg ut av senga og inn på ringen kino der istid 3 i 3D sto på menyen. Filmens animasjonstekniske kvalitet var akkurat så god som forventet, og historien var akkurat så tynn som forventet, men likevel et trivelig tiltak på en tidlig søndagsettermiddag uten det store innholdet. På vei hjem hadde panfløytespillende indianere inntatt jernbanetorget. Den andre gruppen som spiller samme type musikk med samme type kostymer, og som har vært en del av bybildet i mange år, har nå altså fått konkurranse. Det spørs imidlertid hva utfordrerne har å stille opp med mot flatskjermer som viser bilder av savanner og utstoppede rever og andre dyr. Fortsettelse følger.

Og vikings prestasjon i kveld? Feigt og flaut. Mer er det ikke å si om det. Da er det bedre å se på neste uke som begynner med at Ragnhild kommer hjem og slutter med at vi henter hjem vår åtte uker gamle Jack Russell Terrier:)foto:wiranno

Et dårlig ektepar

foto: NRK

Frp har det med å smiske til seg velgere. Det er smart, men også farlig. Taktikken er genialt enkel, men samtidig horribel. Dersom en av partiets representanter for eksempel er i ferd med å tape en kringkastet debatt, enten det er på radio eller tv, så inntar vedkommende en høyst uberettiget offerrolle. Slik for eksempel frp-topp Per Arne Olsen gjorde da han møtte Erik Fosnes Hansen til radiodebatt søndag for snart to uker siden. Utgangspunktet for debatten var Frp og kulturpolitikk - i den grad de ordene hører sammen i det hele tatt. Fosnes Hansen hadde utvilsomt gjort hjemmeleksa si og gikk hardt ut mot sin motstander. Ja, i forkant av debatten hadde han sågar* meldt seg inn i Arbeiderpartiet i protest mot nettopp disse omfattende nedskjæringene som kultur-Norge vil lide under dersom Frp kommer til makten. Heldigvis for Olsen steg debattemperaturen i takt med Hansens overtak over sin motstander, og det hele endte med at sistnevnte kastet en papirkule på førstnevnte, noe Olsen reagerte slik på: "Siden dette ikke er TV, syns jeg publikum burde få greie på at du nå kastet noe på meg."

I og med at Olsen ikke maktet å forsvare sitt syn, fortsatte han med samme fokus også etter sending:

"Jeg merket at Fosnes Hansen var ganske amper helt fra starten av. Han nektet blant annet hilse på meg da vi kom i studio. (...) Jeg skulle diskutere kulturpolitikk, men Fosnes Hansen kom etterhvert med ganske useriøse motargumenter og bannskap. Til slutt krølla han sammen pairene sine og kasta på meg. Det var jo aldri fare for helsa mi akkurat, men jeg tror han bør gå i seg selv på dette punktet. Som forfatter bør han vel skjønne at ordets makt er sterkere enn papirets."

Dette tok altså en heldig vending for Olsen, som omtrent hadde tapt debatten før den startet. Eller gjorde det det? Partikollega Per Sandberg gikk torsdag ut i Aftenposten og "svarte med samme mynt" etter at Erna Solberg kritiserte Siv Jensen for å være en dårlig partileder. Han sa dette;

"- Nå trenger Erna Solberg litt ferie, både fra EU og andre saker som Frp har et klart standpunkt på. Hvis hun ikke vil ta ferie bør hun heller bruke tida på eget parti. Det er manglende lederegenskaper fra hennes side at hun heller bruker tida på å kritisere oss"

Dette minnet meg om noe jeg hadde sett i den fantastiske dokumentaren om Mullah Krekar. Riktignok er jeg ikke veldig overrasket over at det var Carl I. Hagen og Siv Jensen som skulle intervjues når vi skulle høre "den gjengse norske politiker" uttale seg om regjeringens tiltaksløshet i denne sangen. Metoden var imidlertid stikk i strid med den Per Sandberg mener at Frp pleier å benytte seg av i det offentlige.

Det er sikkert flere grunner til at et vellykket borgerlig alternativ ikke lar seg gjøre. Høyre har for det første tidenes mest diffuse leder, og det er nok mye av grunnen til at jeg ikke vet veldig mye om hvilke politiske spørsmål som har skapt mest uenighet mellom dem og frp. Det jeg vet, er at frps vilje til å inngå kompromisser er omtrent like stor som min vilje til å dra på jobb kl. 7 om morgenen.(Ikke at jeg gjør det hver dag - heldigvis). Da havner du ikke umiddelbart i regjering. Men så til poenget mitt. jeg tror at frp trives i en posisjon der de ukentlig kan gå ut og kritisere regjeringen for å vinne stemmer. Det er slik de gjør det i dag, det er slik de alltid har gjort det og det er slik de alltid kommer til å gjøre det. Det paradoksale i Per Sandbergs mening om at Erna Solberg burde fokusere mer på eget parti og egne lederegenskaper fremfor å gå ut og kritisere andre for å vinne stemmer ligger altså foran oss på sølvfat. Nei...gullfat! Et samarbeid mellom Høyre og Frp kan i beste fall sammenlignes med et dårlig ekteskap, der begge parter ønsker å være lederen i forholdet, og der måten å kommunisere på bare er uryddig.

blått i vestmarka. Konge!

en siste smak av Island før avgang.

I lagunen

Men selvsagt ikke en eneste islending i sikte..

til sentrum

þingvellir, is på Perlan og grillet islandsk lammelår er stikkord for dagen, og vi er i ferd med å levere leiebilen og starte storbyferien.