Skilt fra den gamle trikken som plutselig kjørte som nr. 12

okei

Dagbladet kan i dag melde at Synnøve Svabø ber offentlig unnskyldning for sine verbale sleivspark under MGP. En Randi Omholt fra Grimstad er blant tusenvis av nettbrukere som uttalte seg i VGs forum søndag;

- Dette var helt grusomt. Synnøve klarte å gi meg hodepine med den skralingen.

Hvor har den humoristiske og kulturelle sansen til Omholt og alle de andre brukerne av dette forumet tatt veien når de ikke innser at "grusomt" og "skraling" er to av mange treffende beskrivelser for lørdagens show? Kan ikke nordmenn slutte å være så ufattelig skinnhellige overfor en ting som Eurovision, og enkelt og greit ta det for det det er; tre timer med fjas, for anledningen akkompagnert av enda mer fjas?

Ellers var det jo stas med 17. mai og at vi endelig fikk høre Fairytale i arrangement av Kampen janitsjar..!

Gratulerer med dagen!

BigBang - Edendale

Det har muligens skjedd en filforveksling når det gjelder anmeldelsen min av Edendale på groove.no. Her er den hvertfall i sin helhet, fullstendig usensurert!

---------------------------------------------------

BigBang har alltid fremstått som en selvsikker gjeng på scenen, og etter at de for alvor ble oppdaget på By:larm i 1999 har de blitt stadig mer selvsikre også på CD. En rask sammenligning med bandets første utgivelse Waxed avslører forbedring i alle ledd siden den gang; "renere" produksjon, sterkere låtliste og sterkt pågangsmot. Men hva gjør egentlig det med Edendale som ferdig sluttprodukt?

Ikke en gang hyppige utskiftninger i personale eller en feide som holdt på å ende i oppløsning for ca. ti år siden, klarte å rokke ved de tre hovedelementene som skaper det umiskjennelige Big Bang-soundet; Melodisk gitar, koring(!) og en rytmeseksjon som er like kreativ som den er stødig.

Dessverre for BigBang er det enkelte andre sider ved dette umiskjennelige som gang på gang har svekket helhetsopplevelsen med mange hakk. For eksempel har jeg alltid vært av den oppfatning at Big Bang hadde vært tjent med en bedre vokalist. For selv om han fyller rollen som frontfigur svært godt, spesielt i konsertsammenheng, er han ingen dyktig sanger. Dette kommer spesielt til uttrykk i paradelåten Isabel. Som så ofte før forviller han seg her inn i et stemmeregister han på ingen måte behersker. Og det er nettopp dette problemet som gjør det så vanskelig å definere hvilke andre band en skal relatere soundet til. Hurtige "Call Me" ligner for eksempel med sitt høyst gjenkjennbare riff litt på noe Red Hot Chili Peppers kunne gjort, men på grunn av Grenis svakheter som vokalist blir det hele litt for puslete for en slik sammenligning. Dette tar også brodden fra en sammenligning med The Who.

Men det er heller ikke bare her skoen trykker. Låtmaterialet bærer preg av å være forpestet av den samme programmerte "svulsten" som det alltid har vært. Denne later til å sørge for at ingen dugelige introer ikke skal følges opp av ditto dugelige vers og refreng. Dette gjelder både nevnte "Call Me" og "Freeway Flowers", men ikke minst på glade "To The Max". En svært funky pianobeat som er akkompagnert av en høyst delikat og hyperunderdelt hi-hat legger grunnlaget for en skikkelig gladlåt. Når refrenget kommer, er underdelingen borte og den rytmiske lekenheten byttes ut med et usedvanlig kjedelig "fire-rette"-mønster. Det er nå gått 9 år siden "Girl In Oslo", som etter min mening er sist gang produserte en låt der alle elementene står i stil med hverandre, og som samtidig er en studie i oppbygning. Edendale er bandets fjerde studioalbum siden den gang, og en reprise av noe slikt har de fremdeles til gode å skape. Det er vel kanskje det som gir meg litt følelsen av at de har produsert den samme plata i mange år.

Selv om produsent Greg Richling har tappet BigBang helt for den lille røffheten de en gang hadde som rockeband, er det ingen førstegangsryttere han og Øystein Greni har invitert til å hjelpe seg; Soul/R'n'B-esset Makeda, tidligere Diana Ross-korer Dee Dee O'Neil, multiinstrumentalist Joshua Moore og Dave Rawlings, kjent fra sitt samarbeid med singer/song-writere som Gillian Welch og Ryan Adams, for å nevne noen. Med andre ord; et vel av dyktige musikere som er med på å heve kvaliteten fra middels dårlig til middels godt. Manglende kreativitet i låtutvikling og bedre fokus på bandets styrker fremfor svakheter, er det derimot ingen andre enn BigBangs stammedlemmer som kan ta tak i.

Karakter: 4 (av 7)

Kjede-e-post

I dag fikk jeg en kjede-e-post hvis opprinnelige avsender angivelig var overbetjent i Politiets data- og materielltjeneste Einar Ravlo;

Viktig, viktig,viktig…
LES & videresend !

Send dette til dine kontakter umiddelbart.
Videresend dette mail til alle venner, familiemedlemmer og kontakter!

Åpne ikke noen budskap med et bilag med tittelen 'postkort fra hallmark' uavhengig av hvem som har sendt det til deg. Det er ett virus som åpner et postkortbilde, som deretter sletter hele harddisken C i din data. Dette viruset kommer til å tas imot av noen som kan ha din e-postadresse i sin kontaktliste. Det er grunnen til at du må fortelle dette til alle dine kontakter. Det er bedre å få dette budskapet 25 ganger enn å ta imot viruset og åpne det.

Om du får en mail kalt POSTCARD, 'selv om det er sendt fra en venn, ikke åpne den! Slå av dataen med en gang.

Dette er det verste virus som har blitt annonsert av CNN. Microsoft sier dette er noe av de verste virus noensinne. Dette viruset oppdaget McAfee igår, og det finns ingen reparasjon for denne type virus ennå.

Dette viruset ødelegger harddisken,der vital informasjon oppbevares.

Send til alle, bedre å få flere av denne enn å få virus.

Nå kunne jeg selvsagt skrevet ett eller annet om hvor utrolig dumt jeg synes det er at selv operasjonsleder og politiker i Trygghet, Jørn Haga, gikk på denne, og samtidig ønske god bedring til alle som tror at noe faktisk skjer dersom de ikke videresender en slik e-post. Men jeg nøyer meg med å gjengi noe jeg kom på å ha lest for noen måneder tilbake;

Morsomt med kjedebrev?
Hei, mitt navn er Nils Harry Raane-Ledev. Jeg lider av sjeldne og dødelige sykdommer, dårlige eksamensresultater, ekstrem jomfrudom, frykt for å bli kidnappet og henrettet ved analt elektrosjokk, og skyldfølelse for ikke å ha videresendt 50 milliarder kjedebrev sendt til meg av folk som faktisk tror at hvis man sender dem videre, vil den stakkars seks år gamle jenta i Brummundal med en brystvorte i pannen klare å skaffe nok penger til å få den fjernet før foreldrene selger henne til Cirkus Arnardo.

Jeg har sett alle "Send dette til 50 av dine nærmeste venner, så får en stakkars miserabel menneskeparodi på mystisk vis 50 øre fra ett eller annet høyerestående vesen"-brevene omtrent 90 ganger. Jeg klarer bare ikke å bry meg mer. Vis litt intelligens, og tenk på hva du egentlig bidrar til ved å sende dem ut. Sjansene er store for at det er din egen upopularitet.

De fire grunnleggende kjedebrevtypene:

Type 1:

- Rull nedover siden.






-Ønsk deg noe!






-Seriøst! Jeg mener det, ønsk deg noe!







-Spar meg! Du har ikke sjans på ham/henne!







-Ønsk deg noe annet!






-Ikke DET nei!!! Det er perverst!







-Begynner musefingeren å bli sliten?







- STOPP!

Var ikke det morsomt? :) Håper du ønsket deg noe skikkelig fint :)

Så, for å gi deg skikkelig skyldfølelse, må du gjøre følgende: Aller først må du sende dette brevet til 7491 folk innen de neste 5 sekundene. Hvis ikke vil du bli voldtatt av en gal geit og kastet utfor en skikkelig høy bygning ned i en haug med dyreekskrementer. Det er helt sant!!! For dette brevet er ikke som alle de falske, DETTE er helt ekte!!! Helt sant. Her er opplegget:

- Send det til 1 person: 1 person vil bli sint fordi du sendte ham et teit kjedebrev.

- Send det til 2-5 personer: 2-5 personer vil bli sinte fordi sendte dem et teit kjedebrev.

- Send det til 5-10 personer: 5-10 personer vil bli sinte fordi sendte dem et teit kjedebrev, og vil kanskje vurdere å ta livet av deg.

- Send det til 10-20 personer: 10-20 personer vil bli sinte fordi sendte dem et teit kjedebrev, og vil sprenge deg, huset ditt, familien din og katten din i luften.

Takk, og lykke til!!!

Et felles musikkuniversitet - til det beste for alle?

I en artikkel fra 6. mai, foreslår Magnus Mulligan å fusjonere de tre institusjoner som tilbyr høyere utdanning innenfor musikk i hovedstaden i et større musikkuniversitet. Synspunktene er interessante, men han har utelatt viktige forutsetninger for at et slikt samarbeid skal fungere i praksis.

Først og fremst vil jeg si at også jeg anerkjenner imvs kritiske økonomiske situasjon. Men når det kommer til synet på hovedinstrument, må jeg nesten slutte meg til Erik Steinskogs synspunkt. Hva hovedinstrument angår, tror jeg sammenhengen mellom det å ha opplevd musikk fysisk og det å være en reflektert musikkviter er overvurdert, og jeg tror at hvorvidt slik undervisning vil tilføre studietiden en ny dimensjon, er veldig avhengig av studentenes formål med å studere ved Institutt for musikkvitenskap.

Jeg vil bruke meg selv som et eksempel på hvorfor jeg mener ideen din fungerer i teorien, men ikke i praksis. Da jeg ble tatt opp til bachelorprogrammet i musikkvitenskap høsten 2006 på bakgrunn av en opptaksprøve i klassisk sang, var jeg allerede da helt sikker på at det aldri ville bli aktuelt for meg å bli sanger av yrke. Helt siden 2. videregående har jeg derimot vært helt sikker på at det var musikkskribent jeg ville bli. Da jeg etter halvannet år hadde fullført de aller fleste obligatoriske emnene, utviklet det videre studieforløpet seg etterhvert til å dreie seg om en sjanger som for det blotte øyet/øret har svært lite til felles med den klassiske musikken jeg vanligvis utøver i kor; hip hop.

Sett fra et musikkvitenskaplig perspektiv, er dette et relativt nytt fagfelt, men ikke desto mindre interessant, og jeg er nå inne i min tredje semesteroppgave som behandler problemstillinger innenfor dette relativt nye fagfeltet. På et utøvende plan føler jeg på den annen side ingen som helst tilknytning til genren. Det ville derfor være helt utenkelig for meg å ta timer for å lære meg denne måten å synge/rappe på, og jeg tror heller ikke at dette ville tilføre studieutbyttet mitt noe som pensumlitteraturen innenfor populærmusikkvitenskap ikke allerede kan. Det samme gjelder for øvrig innenfor utøvende disiplinen jeg har erfaring med, klassisk sang, og dens forhold til de oppgaver jeg har skrevet om klassisk musikk.

Dette er selvsagt individuelt, og blant annet er det avhengig av utgangspunktet hver enkelt student for å studere musikkvitenskap. Når det er sagt, undres jeg over at Mulligan ikke har tatt høyde for de mange ulikhetene mellom populærmusikk og klassisk musikk som vitenskaplige disipliner, blant annet hva analytiske metoder angår. Jeg er dessuten av den oppfatning av at han graver sitt tenkte fusjonerte musikkuniversitets grav når han skriver i kommentarfeltet til sin artikkel at eneste løsning på det faktum at Steinskogs synspunkt strider mot sitt eget, er å enes om å være uenig. I det store og det hele er vel poenget med motstridende meninger at de skal stimulere til diskusjon, og at en så skal komme frem til en løsning som alle parter er tjent med. For slik Mulligans forslag fremstår nå, kan ikke dette musikkuniversitetet tjene som en fullverdig erstatning for dagens musikkutdanningsinsitusjoner i hovedstaden, nettopp på grunn av studentenes ulike utgangspunkter og formål.

Ingvar Ørn Thrastarson, Blindern 12.05.2009

-------------------------------------------------
Dette innlegget er et svar på Magnus Mulligans innlegg på ballade.no fra forrige onsdag (6/5)

Narkiser på pallen

Dette tallet kunne betydd så mangt. Det kunne f.eks. vært det antall dager jeg føler gjenstår av eksamensperioden. Og det er vel heller ikke så langt unna det antallet kalorier jeg har fortært i løpet av helgen. I stedet representerer tallet det antall resultater som dukket opp da jeg googlet sykkel+doping

Sykkelentusiast Johan Kaggestad har, som så ofte før, blogget om temaet og utdyper overfor Dagbladet.no hva han for eksempel synes om at Ivan Basso stilte til start da Giro d'Italia gikk av stabelen i går, kun to år etter at han ble utestengt fra Tour de France for å ha "utvidet lørdagskosen" med noen suspekte godsaker;



Jeg vil påstå at dette er mye det samme som om en forskers avhandling i sin helhet var copy+paste fra Wikipedia; En blir kanskje internasjonalt anerkjent, men da for noe man ikke kan fremfor noe man kan. Og så har vi Tom Boonen da, belgieren som i fjor såvidt unngikk rettssak etter å ha blitt kokaintatt, forutsatt at han ikke bega seg ut på lignende dumheter de neste tre årene. Boonen lovet bot og bedring, men etter å ha vunnet rittet Paris - Roubaix for tredje gang i forrige måned, kom han igjen i søkelyset til dopingjegerne. Og ganske riktig; blodet hans inneholdt betydelige spor av nettopp kokain. Kaggestad var ikke overrasket, og uttrykker det slik overfor Dagbladet; "En gang jukser, alltid jukser."

Juksemakerne slipper jo uansett igjen til etter to år, så hvorfor ikke gjenta "bragden"? Er det rart at sykkelsporten florerer av hjernedøde idioter når reglene er som de er?

Gratis buss og tøymykner

Jeg kan ikke si at 78 kr. er mye for å komme seg frem og tilbake fra sitt barndomshjem, ettersom denne summen f.eks. utgjør 6-7% av det Ragnhild betaler for samme ærend. Men det gjør meg heller ingenting å spare disse pengene. Det gjør jeg ved å ta 42-bussen.

Det er ikke alltid det funker, men her er noen triks som kan skaffe DEG en tur til Norges beste kommune; Bærum. Og det helt gratis! Det er selvsagt en forutsetning at du har en eller annen form for månedskort på deg. Selv har jeg studentkort, og ved å vise dette frem samtidig som jeg holder frem 39 kr hender det ofte at sjåføren vinker deg forbi. Det er viktig å presisere at flest mulig av disse pengene bør være kronestykker slik at du er helt sikker på at sjåføren ikke gidder å ta betalt.

Det er imidlertid ikke alltid du slipper unna betaling, men med litt flaks kan du spare en del likevel. Mens riktig pris til Bærum som sagt er 38 kr. med månedskort i Oslo har jeg opplevde å betale 30, 24, 19, 11 og nå sist bare 5 kroner. 5 kroner?? Det finnes ikke en gang tilleggsbilletter for katter og hunder som koster så lite..

Ankepunktet er selvsagt at det tar grasat lang tid; 38 minutter. Da rekker en jo å tenke litt..for eksempel over hvorvidt denne higenen etter å utføre spesielle triks så en kan spare noen tiere gjør en til en gnier..

Jeg har aldri oppfattet meg selv som spesielt gnien, men i tillegg til bussbilletten er det to ting jeg aldri kunne tenke meg at det var noe vits å bruke penger på; tøymykner og kosttilskudd. Dette synet har selvfølgelig endret seg i takt med min sivile status, og begge deler er nå mer eller mindre fast inventar. Med tøymykneren åpnet det seg brått en helt ny verden, og snart var det ikke noe plagg som slapp unna. BORTSETT fra håndklær. Håndklær som er vasket med tøymykner er noe av det desidert kjipeste som finnes. Det eneste tøymykneren gjør med hånklærne er å opprettholde den dvaske overflaten de har når de er helt nye. Nei..jo hardere, jo bedre! (dette er for øvrig ikke et altomfattende slagord i hverdagen)

Nordmann ranet 11 menn i London.

Foto: NRK

Norge har en av Europas dårligste fotballigaer, og får dermed de dommerne de fortjener. Av og til hender det imidlertid at disse dommerne forviller seg ut i Europa og blir satt til å dømme lag som holder et betydelig høyere nivå enn det de er vant til. En ting er å gå til en Champions League-kamp som dommer med innstillingen "jeg bestemmer - og driter i om du er verdens beste fotballspiller". En annen ting er å heve seg til det nivået som hver enkelt kamp spilles på.

Du så det allerede da han feilaktig viste ut Eric Abidal. Det lyste usikkerhet av blikket som Tom Henning Øvrebø sendte sin assistentdommer. Det naturlige oppfølgingsspørsmålet her må vel bli noe i retning av "hvordan i heiteste, huleste kunne linjemannen godkjenne utvisning fra 10 meters hold, og samtidig ikke være behjelpelig med de åpne øynene som Øvrebø manglet da ballen smalt i hånda på Pique og senere Eto'o? Jeg trenger vel ikke nevne at linjedommeren sto i akkurat samme avstand til Piques forseelse som den andre linjedommeren gjorde i situasjonen med det røde kortet?

Jeg tror imidlertid ikke at det ligger noen konspirasjon. Saken er bare den at Tom Henning Øvrebø er en dårlig fotballdommer, noe han og alle hans kolleger har bevist i tippeligaen gang på gang. Og selvsagt må norsk presse ringe den NFFs dommersjef Rune Pedersen slik at han får anledning til å forsvare sin arbeidstaker, som han jo er pent nødt til uansett hva han mener. Til NRK sier Pedersen;

- Selvfølgelig skal vi ha respekt for at det kan være enkeltavgjørelser som er diskuterbare, men måten de gjennomfører kampen helt til slutt på, synes jeg vitner om styrke

Med en slik logikk kan jo hvem som helst fremstå som dyktig, hvis "styrke" betyr å foreta en avgjørelse som helt sikkert møter motbør hos en av partene, men som ikke nødvendigvis er riktig.

Om jeg er bitter? Ja, selvsagt er jeg bitter. En dårlig egenskap, javel, men etter min mening en helt naturlig reaksjon etter et ran av dette kaliberet. Og det faktum at Jan Åge Fjørtoft, Erik Solér og Rune Bratseth er enige med hverandre om at Chelsea ble snytt, burde jo være en god nok forklaring i seg selv. Det er vel uansett ikke overhengende sannsynlig at Øvrebø dømmer i Roma om snaue tre uker, ettersom også Alex Ferguson har en høne å plukke med nordmannen

"- Herregud, jeg aner ikke hvor de finner dommerne i disse dager, sier skotske Ferguson til den britiske avisen Guardian."
Alex Ferguson gir den norske dommertrioen det glatte lag.blockquote>

Ikke gjennomtenkt

Når det gjelder en så kontroversiell avgjørelse som å tildele Nina Karin Monsen Fritt Ord-prisen, skulle en tro at Francis Sejersted hadde gode grunner. Sejersted sa i sin tale at;

"Nå kan ikke Nina Karin Monsen beskyldes for å fremtre som spesielt tolerant. Det gjelder heller ikke Kim Friele. Ingen av dem har da haller fått prisen for sin toleranse. Det dreier seg om kjempende mennesker i utsatte posisjoner som innbitt slåss for noe de tror på, og som har måttet betale dyrt for sin innbitte kamp"

Med slike kriterier kunne jo Hitler fått prisen, eller holocaust-fornektere som Gerd Brantenberg eksemplifiserer i sin kommentar i dagens Aftenposten;

"Fritt Ord v/Francis Sejersted hevder, at den ikke forholder seg til innholdet i det prisvinneren har sagt. Bare til frimodigheten. Er det virkelig sant? ... En viss standard, også for innhold, er Fritt Ord nødt til å ha. Ellers blir prisen absurd."

Hennes avsluttende forslag om å sende Fritt Ord på gangen og gi dem Monsens samlede verker samt alle debattartiklene hennes i hjemmelekse virker ikke som noen dum ide.

Det kristenfundamentalistiske paradoks

Fremmedfrykt er et konstant, sentralt begrep i norsk offentlighet. Kanskje spesielt nå etter at det i en undersøkelse gjort av Sentio Research Norge viser seg at annenhver nordmann mener at innvandring bør begrenses, og ikke minst Nina Karin Simonsen-saken.

Det er vanskelig å ikke trekke paralleller mellom sistnevnte sak og tradisjonelle kristen-fundamentalistiske holdninger, slik de blant annet kom til uttrykk på KrFs landsmøte. Deres kollektive mening har de oppsummert på hjemmesiden sin;

- Bør lesbiske og homofile ha rett til å adoptere?
KrF: Nei. KrF mener at barn har best av å vokse opp sammen med en mor og en far. Ved adopsjon må man ta utgangspunkt i barnas beste, ikke voksnes rettighet til å kunne adoptere.

Ikke bare motsier KrF seg selv når de først sier at "homofile har akkurat samme menneskeverd som andre", og i den neste rangerer ekteskap mellom mann og mann, kvinne og kvinne - eller "partnerskap" som de fremdeles liker å kalle det - under ekteskap mellom mann og kvinne. Ved å gjøre dette, signaliserer de at deres oppfatning av hvordan en ideell verden bør være, innebefatter en fornektelse av homofil legning, uavhengig av om en selv er homofil eller ikke. En slik holdning bryter med et av De Ti Bud som sier at du ikke skal lyve. Er ikke fornektelse i denne sammenheng det samme som å lyve?

I sitt brev til Korinterne, som er gjengitt i det nye testamente, fordømmer Paulus "utukt" (direkte oversatt) mellom to menn. Er det fundamentalistenes oppgave å bestemme hva som er en riktig tolkning av dette ordet, basert på det de har lest i selektive oversettelser av bibelen?

en tanke på t-banen.

Sto på nydalen t-banestasjon og kikka på en av skjermene som er satt opp på veggen vis-á-vis perrongen da følgende nyhetsnotis fra nrk dukket opp: "minst 25 drept i Afghanistan, deriblant mange kvinner og barn." da kom jeg på noe min stemor hadde sagt, som jeg er helt enig i; jeg skjønner at antall barn nevnes, men er det ikke helt uvesentlig hvorvidt de øvrige drepte var kvinner eller menn?

Haukeli/vinje

turisten rapporterer

Langfoss

På vei mot karmøy

Stopp ved Hjartdal kyrkje