Fremmedfrykt er et konstant, sentralt begrep i norsk offentlighet. Kanskje spesielt nå etter at det i en undersøkelse gjort av Sentio Research Norge viser seg at annenhver nordmann mener at innvandring bør begrenses, og ikke minst Nina Karin Simonsen-saken.
Det er vanskelig å ikke trekke paralleller mellom sistnevnte sak og tradisjonelle kristen-fundamentalistiske holdninger, slik de blant annet kom til uttrykk på KrFs landsmøte. Deres kollektive mening har de oppsummert på hjemmesiden sin;
- Bør lesbiske og homofile ha rett til å adoptere?
KrF: Nei. KrF mener at barn har best av å vokse opp sammen med en mor og en far. Ved adopsjon må man ta utgangspunkt i barnas beste, ikke voksnes rettighet til å kunne adoptere.
Ikke bare motsier KrF seg selv når de først sier at "homofile har akkurat samme menneskeverd som andre", og i den neste rangerer ekteskap mellom mann og mann, kvinne og kvinne - eller "partnerskap" som de fremdeles liker å kalle det - under ekteskap mellom mann og kvinne. Ved å gjøre dette, signaliserer de at deres oppfatning av hvordan en ideell verden bør være, innebefatter en fornektelse av homofil legning, uavhengig av om en selv er homofil eller ikke. En slik holdning bryter med et av De Ti Bud som sier at du ikke skal lyve. Er ikke fornektelse i denne sammenheng det samme som å lyve?
I sitt brev til Korinterne, som er gjengitt i det nye testamente, fordømmer Paulus "utukt" (direkte oversatt) mellom to menn. Er det fundamentalistenes oppgave å bestemme hva som er en riktig tolkning av dette ordet, basert på det de har lest i selektive oversettelser av bibelen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar