Kommentar

Mediene har varslet CD-platens død i et tiår. Fremvekst av abonnementstjenester fra bl.a. Spotify, iTunes og nå lovlige Napster har for alvor tatt opp kampen med tradisjonelle måter å selge musikk på.

"Glem CD-er, Pirate bay og iTunes. Med de nye musikkabonnementene er all verdens musikk et tastetrykk unna."
Slik lyder brødteksten i innledningen til artikkelen om "en ny epoke for musikkbransjen" i dagens Aftenposten. Avisen peker på hvordan platebransjen har tviholdt på en gammel forretningsmodell med salg av fysiske produkter. Dette skyldes blant annet at du ved å benytte deg av en av de mange abonnementsløsningene kun har tilgang til musikken så lenge du betaler månedsavgiften, og at du ikke har den til odel og eie. "Har du hørt noen snakke om at de ikke eier elektrisiteten de betaler for? Ingen tenker på det så lenge den er der." Slik lyder et av motargumentetene fra Don Passman, advokaten som har forhandlet seg frem til gullkantede avtaler for bl.a. R.E.M. og Janet Jackson.

"Plateselskapene argumenterer ikke lenger mot abonnementsløsningene, og det gjør heller ikke musikerne, rettighetsforvalterne eller forbrukerne. Alle ser ut til å ønske dem velkommen, og snakker om dem som en helt nødvendig snuoperasjon for musikkbransjen."

Det synes kanskje unødvendig å argumentere mot bransjens helomvending, da f.eks. Spotify er tilgjengelig gratis, i tillegg til at det finnes nok idealister i dette landet til at CD-platen overlever i mange tiår til. Det er imidlertid skremmende at bransjens mektigste menn forfekter en slik praksis når vi vet at hverken utvalget eller kvaliteten på varene er i nærheten av hva det samlede cd-markedet kan tilby oss.

For noen uker siden gjorde jeg et søk på "o, store Spotify" etter to av Islands mest populære band; Stuðmenn og Mezzoforte. Jeg antar - med mindre du er islending - at sistnevnte band ringer flest bjeller. Kanskje ikke så rart siden de er et av verdens fremste band innen sin sjanger, og konserterer jevnt over hele verden. Søkeresultatet ga 0 treff for Mezzoforte, men opptil flere treff for trubadurene i Stuðmenn. Mye av musikken du finner i Spotify streames i relativt høy kvalitet, men mye er også hørbart dårligere enn CD-kvalitet. Spotifybølgen som rir landet er et artig konsept, men jeg vet ikke om noen platekjøpere som ville byttet denne anordningen med samlingen sin.

Aftenposten har i tillegg til denne artikkelen trykket en kommentar til emnet, der Cecilie Asker sier sin mening om saken;

"En plate trenger ikke nødvendigvis oppleves ved bare å høres, den kan også sees, føles, og faktisk luktes. Den sentimentale verdien en platesamling kan ha, skal derfor ikke undervurderes"

Bedre kan det faktisk ikke sies.