"Messiah J" og "the Expert" var opprinnelig en del av "the Stonecutters"; et 7-manns rapkollektiv som ble stiftet i 1999 og besto av datidens freskeste navn innen irsk hip hop. I beste Wu Tang-stil brøt de senere ut av kollektivet, og formet trekløveret "Creative Control" sammen med DJ Mayhem. Sistnevnte ble lesset av etter variabel suksess med en firelåters demo på Volta Records, og i 2003 debuterte de to med What's Confusing You? I dag landet oppfølgeren "Now This I Have To Hear" i postkassa mi.
Først og fremst vil jeg si om dette albumet at det er et av de mer vellykkede fusjoner mellom jazz og hip hop jeg har hørt på lenge. Om vi sammenligner denne utgivelsen med Gurus etterhvert så omfattende jazzmatazz-prosjekt, synes jeg at irene i større grad enn Guru lykkes, ikke bare med å inkorporere jazzen i hip hop på en naturlig måte, men også å skildre jazzsoundet; helt fra den spede begynnelsen på 20-tallet til perioden da det virkelig begynte å skeie ut både tonalt og dynamisk på 60- og 70-tallet. På denne måten skaper de en høyere grad av autentisitet enn det Guru gjør. Samtidig varter de opp med elementer fra andre stiler. På denne måten skaper de et eget lydbilde som gjør hele utgivelsen mer dynamisk.
Rent instrumentalt slår de tre første minuttene av femtelåta "Seven Cups of Coffee and A Slice of Apple Strudel" meg som et sammendrag av jazzhistorien, mens den mot slutten går over i en langt mer folkelig sak med et helt annet ensemble; det låter mer usminket og intimt og i stedet for ståbass og gamle blåsersamples står nå den akustiske gitaren og trekkspillet sentralt. Om du hører godt etter, er overgangen stor, men fordi akkordgrunnlaget stort sett er det samme - ikke bare her, men også i overgangen til neste låt senser du den nærmest ikke. Det er dyktig gjort, og med disse guttas øye for detaljer vil du selv på femte gjennomlytting oppdage nye ting.
Tekstlig er Now This I Have To Hear en reaksjon mot det disse gutta mener er de mest typiske laster innen moderne, kommersiell rap. Diskriminering av kvinner, glorifiseringen av negative stereotyper samt skamløs eksponering av rikdom er sentrale temaer. Samtidig ønsker emcee Messiah J ikke på noen måte å legge skjul på egen vellykkhethet og fremgang. Dave de Sylvia skriver i sin anmeldelse av platen:
On ‘The Boys Have Had Enough’ he tosses out more memorable lines than most emcees do their entire careers, deriding people who blame their failure to succeed on circumstances beyond their control rather than their a lack of effort or ability. He taunts, “Spare me, spare me the excuses, I feel like I’ve been to an Aryan movement” and spits,”Dublin was a nightmare, Belfast was tough / Write a decent song and they might’ve gave a fuck.”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar